Mitt navn er Karmosin. Diskusjonstråd

[Toffskij]

Jeg sleit litt med å bli ferdig. Det var noe med at den var så langsom og mediterende, særlig på begynnelsen, at jeg liksom aldri fikk lest mer enn et par sider om gangen, noe som er særdeles uvant for bokslukeren Tinetoff. Selv om jeg likte mediteringen godt. Jeg likte faktisk veldig godt all filosoferingen over hva som var god miniatyrkunst, om personlig stil versus gamle idealer, om kunstnerens frihet. Spesielt i lys av at denne perioden med illustrasjoner av manuskripter innenfor islam viste seg å være så kort, boka slutter jo med å påpeke at det ganske kort tid etter ble forbudt med bilder i bøker. Så all kranglingen og kivingen og mord og det hele var til ingen nytte.

Men det tok lang tid å lese, det gjorde det.

Hunden og mynten og alle de mer rare fortellerne, de var alle med i illustrasjonene i den hemmelige boka, var de ikke? Og var det alltid han historiefortelleren på kaffehuset som egentlig fortalte disse historiene?

Hva syntes dere om kjærlighetshistorien mellom Black (vet ikke hva han ble på norsk) og Shekure?