Hvordan får dere tid til å gjøre rent?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Men mine tanker er som så: Når jeg er 80 år, vil jeg da tenke tilbake med glede på at jeg alltid hadde et støvfritt og rent hus, eller vil jeg tenke tilbake med glede på alle kortspillene, brettspillene, turene, besøkene, middagsgjestene og gode samtalene jeg har hatt?

Selvsagt. På den andre siden vil jeg nok tenke at "Jeg er glad jeg stort sett var glad og fornøyd og trivdes" og ikke "Pokker, jeg har hatt det så kjipt og mistrivdes alltid fordi jeg ikke greide å gjøre det trivelig rundt meg". For å sette det litt på spissen.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Selvsagt. På den andre siden vil jeg nok tenke at "Jeg er glad jeg stort sett var glad og fornøyd og trivdes" og ikke "Pokker, jeg har hatt det så kjipt og mistrivdes alltid fordi jeg ikke greide å gjøre det trivelig rundt meg". For å sette det litt på spissen.

Jeg synes jo at det koker litt ned til akkurat det, hele debatten.
Hvis man setter det å ha det rent og ryddig veldig høyt på prioriteringslista, vil man gjerne få mulighet til å gjøre det noelunde rent og ryddig uansett hvor travelt man har det. Om det er litt mindre viktig - ikke fullt så lett.

Jeg er vel på linje med deg, Hyacinth - jeg blir gal (som i: ) om det er støv og rot og flekker og rusk i huset, og jeg strekker meg langt for å forhindre at det skjer. Det er ikke dermed sagt at jeg bestandig har det strøkent her, men hvis det ikke er strøkent, så plager det meg og jeg finner liksom ikke helt hvile i eget hjem.

[apan]

Jeg har grei toleranseterskel overfor skitt, men vi har mye besøk og jeg kan ikke ha besøk i et skikkelig skittent hjem. Derfor lønner det seg ift besøkende at vi har det noenlunde rent.
Rot har jeg lav toleranseterskel overfor, jeg mener at en travel familie ikke kan fungere i et skikkelig rotete hus og egentlig mener jeg faktisk at man bør lære ungene å ha det noenlunde ryddig også. Ikke ryddig som at det aldri flyter enkeltting, men ryddig som at det ikke er digre bunker av alt mulig overalt til enhver tid.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Selvsagt. På den andre siden vil jeg nok tenke at "Jeg er glad jeg stort sett var glad og fornøyd og trivdes" og ikke "Pokker, jeg har hatt det så kjipt og mistrivdes alltid fordi jeg ikke greide å gjøre det trivelig rundt meg". For å sette det litt på spissen.

Selvsagt. Og jeg trives altså rot eller ikke rot. Derfor prioriterer jeg andre ting enn å rydde mye og ofte. Vasking holdes på et nivå hvor bad og kjøkken stort sett alltid er rent og resten av huset er rent innimellom.

For OSS er det riktig prioritering, og jeg nekter å gjøre det annerledes fordi folk mener at jeg burde lære ungene mine å ikke ha bunker av ting liggende rundt omkring. Det er mye jeg vil lære ungene mine, men om det ligger bunker i huset deres eller ikke når de blir voksne, kommer jeg virkelig ikke til å bry meg om. Jeg har forøvrig full kontroll på hvor ting er selv om det er rotete (det gjelder både i huset og på pulten på jobb...).

Jeg er der at jeg synes litt synd på folk som MÅ ha det ryddig for å trives, det betyr at de ikke trives i mitt hjem for eksempel. Hvis folk av den grunn dropper å komme på besøk, er det synd, men vi har fryktelig mye besøk så det ser ikke ut til at det har stoppet noen foreløpig.

Og apan, vi er en travel trebarnsfamilie som alltid har fungert godt i et rotete hus. Sønnen min har ikke glemt en lekse eller en bok han skal ha med på skolen, vi har så godt som alltid med det som skal være med i barnehagen, jeg har aldri fått purring på en regning eller fra biblioteket, jeg får aldri bøker fra bokklubber fordi jeg har glemt å avbestille, osv. Det går an å ha orden i hodet uten å ha det i huset. Bunken vår på kjøkkenet er stor, men jeg vet akkurat hva som er i den. Kalenderen er full, og jeg vet akkurat hva som står på den. Det er rett og slett helt uproblematisk.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Og apan, vi er en travel trebarnsfamilie som alltid har fungert godt i et rotete hus. Sønnen min har ikke glemt en lekse eller en bok han skal ha med på skolen, vi har så godt som alltid med det som skal være med i barnehagen, jeg har aldri fått purring på en regning eller fra biblioteket, jeg får aldri bøker fra bokklubber fordi jeg har glemt å avbestille, osv. Det går an å ha orden i hodet uten å ha det i huset. Bunken vår på kjøkkenet er stor, men jeg vet akkurat hva som er i den. Kalenderen er full, og jeg vet akkurat hva som står på den. Det er rett og slett helt uproblematisk.

Jada, jeg tviler ikke på det, men min innstilling er likevel at jeg synes man skal lære ungene å ha det noenlunde ryddig. Jeg kommer ikke til å tenke at jeg ryddet og vasket bort livet mitt for å si det sånn, men en viss minimumsstandard føler jeg at det er nødvendig å ha.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jada, jeg tviler ikke på det, men min innstilling er likevel at jeg synes man skal lære ungene å ha det noenlunde ryddig.

Javel. Jeg er helt enig, men jeg tror jeg har annen standard for hva "noenlunde ryddig" er enn mange andre i denne tråden. For meg kan oppvasken fint stå til neste dag, bøker ligge i bokhylla, noen DVD-er ligge framme foran TV-en, noen hårstrikk ligge på vasken, noen aviser ligge på bordet og noen sko stå litt hulter-til-bulter i gangen uten at jeg synes det er rotete nemlig. Jeg er enig i at "en viss minimumsstandard må man ha", men jeg er ikke enig i hvor den bør ligge. Det tørkes IKKE støv i våre bokhyller annenhver uke for å si det sånn, og likevel har vi det både hyggelig og trivelig.

Min mor hadde et strøkent hjem, og jeg ble ikke noe ryddig av den grunn. Kanskje mine barn blir kjemperyddige siden de vokser opp i "oslo78ryddig" hjem i motsetning til meg som vokste opp i "vi rydder alt før vi legger oss"-hjem? Mannen v.okste opp med en hysterisk hygienisk og ryddig mor, og han er i hvert fall ikke blitt noe ryddig av det - det eneste er at vi gruer oss til hun skal komme på besøk siden vi føler at alle rom inspiseres nøye (og gjerne kommenteres) når hun kommer. En slik mor vil jeg i hvert fall ikke være.

Så lenge man trives med å rydde og vaske, er det jo ikke noe problem. Det er hvis man synes det tar for mye tid, det stjeler krefter, det stjeler tid fra andre ting man gjerne vil bruke tiden på, osv at det kan være lurt å tenke på om alt det man gjør virkelig er nødvendig for å ha det greit i livet. Og her er det jo mange som sier de sliter med å få tid til å vaske. Da kan det jo være greit å vurdere om dette virkelig er nødvendig å ha dårlig samvittighet for og mistrives med, eller om man bare skal akseptere at slik er det nå, og at det går nok bra det også.

Jeg vil at mine barn skal lære at det er familien som er viktig i et hjem, ikke hvordan hjemmet ser ut. Jeg har vært alvorlig syk en stund nå og ikke fått gjort noe som helst hjemme. Da har jeg prioritert alle krefter på å være mamma for barna mine, og det synes JEG er riktig prioritering når ikke kreftene strekker til.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Javel. Jeg er helt enig, en jeg tror jeg har annen standard for hva "noenlunde ryddig" er enn mange andre i denne tråden. For meg kan oppvasken fint stå til neste dag, bøker ligge i bokhylla, noen DVD-er ligge framme foran TV-en, noen hårstrikk ligge på vasken, noen aviser ligge på bordet og noen sko stå litt hulter-til-bulter i gangen uten at jeg synes det er rotete nemlig.

Jeg er enig i alt unntatt oppvasken jeg. Det er ikke sånt rot jeg bruker kvelden på å rydde bort i alle fall....

Jeg tror mange av oss vokste opp i et mer ryddig hjem enn vår eget. I vårt hjem var det mye ryddigere enn her. Mamma strøk jo også lommetørklær og sengetøy så...

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg er der at jeg synes litt synd på folk som MÅ ha det ryddig for å trives, det betyr at de ikke trives i mitt hjem for eksempel.

Næsj! Det der er så misforstått! Jeg får ofte unnskyldninger om rot når jeg kommer på besøk til andre. Og det er ikke noe jeg elsker mer enn å gå på besøk til andre. Det er jo ikke MITT rot! Og dermed ikke mitt ansvar å gjøre noe med! Det som er stressende med eget rot er vissheten om at jeg må gjøre noe med det. Jeg slipper å forholde meg til andres rot, ergo legger jeg ikke merke til det. (Noe få andre tror på, forøvrig. Men det er sant. Jeg ser det ikke, ihvertfall ikke før de kommenterer det høylydt.)

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Næsj! Det der er så misforstått! Jeg får ofte unnskyldninger om rot når jeg kommer på besøk til andre. Og det er ikke noe jeg elsker mer enn å gå på besøk til andre. Det er jo ikke MITT rot! Og dermed ikke mitt ansvar å gjøre noe med! Det som er stressende med eget rot er vissheten om at jeg må gjøre noe med det. Jeg slipper å forholde meg til andres rot, ergo legger jeg ikke merke til det. (Noe få andre tror på, forøvrig. Men det er sant. Jeg ser det ikke, ihvertfall ikke før de kommenterer det høylydt.)

Ja, det er litt vanskelig å tro på. Men de kommer på besøk igjen og igjen - så det er nok sant!

[apan]

Jeg har heller ingen problemer med andres rot. Men jeg hadde feks en barndomsvenninne der akkurat ryddingen gikk litt over stokk og stein, og jeg husker det var litt ekkelt den gangen vi fant en stiv død liten mus på gulvet, lillebroren hennes hadde plukket den opp fra søpla. Sånt blir litt udelikat.

[oslo78]

Mus er udelikat uansett om resten av huset er strøkent... Haaaaaaater mus og rotter.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Mus er udelikat uansett om resten av huset er strøkent... Haaaaaaater mus og rotter.

Ja, jeg trodde uansett ikke at du syntes det var greit at døde dyr, uansett art, lå og fløt.

[Fjols]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Næsj! Det der er så misforstått! Jeg får ofte unnskyldninger om rot når jeg kommer på besøk til andre. Og det er ikke noe jeg elsker mer enn å gå på besøk til andre. Det er jo ikke MITT rot! Og dermed ikke mitt ansvar å gjøre noe med! Det som er stressende med eget rot er vissheten om at jeg må gjøre noe med det. Jeg slipper å forholde meg til andres rot, ergo legger jeg ikke merke til det. (Noe få andre tror på, forøvrig. Men det er sant. Jeg ser det ikke, ihvertfall ikke før de kommenterer det høylydt.)

Skulle akkurat til å skrive det samme.

Og det er som Hyacinth sier, det er ikke mitt rot. Så jeg tenker ikke over det.

Jeg kan godt skippe oppvasken en dag, men da vet jeg så inderlig godt at det blir mer i morgen. Så jeg føler jeg sparer meg selv for arbeid ved å ta det kontinuerlig.