Bistandspolitikken

[Landmann]

Å gi hjelp (les: økonomisk bistand) er en vanskelig balansegang. Det er like vanskelig som å sende fredsbevarende styrker (les: militært personell som etterhevert oppfattes som part).

Tankegangen er at man gir økonomisk hjelp (enten pga "søknad"/bønn fra mottaker eller fordi en selv ser potensiale for hjelp), men at mottaker selv råder over midlene. Selvråderetten er et signal om aksept av autonomi, respekt og tillit.

Men - så dukker det opp bøttevis av tilfeller der mottakeren bruker pengene enten uklokt (sett med våre øyne) eller på noe helt annet.

I de tilfeller giveren ikke setter betingelser bak overføringen, så må man diplomatisk holde fingerene fra fatet, mens i andre tilfeller bør man følge opp med revisjon, årsrapport og regnskap.

Hva som skjer i de enkelte tilfellene trådstarter referer til må imidlertid foglarne vite ;-)