En trygdesnylters bekjennelser

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg kjenner folk som "naver".

Broren min forsøkte seg da han var ferdig med videregående. Moren min lot det skje, men da pappa fant ut av det (de bodde ikke sammen) tvang han broren min i jobb. Det har han vært siden. Vel, akkurat nå betaler nav videreutdanningen hans. Samme fysiske yrke som faren min hadde, og i begge tilfeller sa kroppen takk for seg i midten av 30-årene. Men utdanningen er yrkesrettet, og jeg har tro på at han kommer seg i jobb igjen etterpå. Han gjør det bra på skolen og vil i hvert fall tilbake i jobb selv.

Og jeg kjenner flere. Som slett ikke synes det er viktig å bidra til fellesskapet. Som finner ordninger og måter å få utbetalt penger på uten å måtte jobbe. Slett ikke alle av dem er lovlige, og i så fall er det ganske gøy å skryte av dem i sosiale sammenhenger. Jeg orker ikke slikt snakk, men dette er (dessverre) folk vi må omgås.

Er dette folk som hele tiden har følt seg utenfor det sosiale fellesskap, som har slitt med å forstå de sosiale kodene eller som har slitt på skolen?