Ambivalent i forhold til vår og sommer

[Teofelia]

Jeg blir veldig, veldig sjelden misunnelig, rett og slett. Det er bare ikke en veldig fremtredende egnskap hos meg. Det er ikke fordi jeg er spesielt prektig eller noe sånt; det er bare en følelse jeg vanligvis slipper å sloss mot, fordi den er fraværende.

Jeg kan godt stirre beundrende på Polyannas fabelaktige figur og tenke "Sånn hadde det vært fantastisk å se ut", men så kommer jeg jo umiddelbart på hvilken innsats Polyanna gjør i form av trening for å ha en sånn figur, og da er jeg mer enn happy med å bare beundre henne og være strålende fornøyd med det.

Det er ikke det samme som at jeg ikke kan ha skikkelig dårlige dager, der jeg føler meg fæl, har bad hair day, depper over kjolen som strammer mye mer over magen enn den vitterlig gjorde sist jeg brukte den, men det er altså ikke synet av andre mennesker som trigger dette: det er utelukkende i mitt eget hode. I alle fall kommer jeg ikke på at jeg pleier å la meg trigge slik av andre mennesker. Jeg skal absolutt ikke hevde at det ikke har forekommet.

Og den store forskjellen på nå og for en del år tilbake, er at misfornøydheten kommer som enkeltstårende dager. Jeg kan godt ha en dårlig dag der jeg er ikke liker håret mitt eller synes magen min er for stor, men jeg går ikke lenger rundt og er misfornøyd med magen, hvis det er mulig å skjønne forskjellen på de to.

Jeg har et triks, som jeg synes virker ganske bra. Jeg innså for noen år siden at hver gang jeg så bilder av meg selv fra ti år tilbake i tid, så syntes jeg at jeg så aldeles smashing ut på den tiden. "Hvorfor innså jeg ikke at jeg var slank da jeg var russ?", "Hvorfor så du ikke selv hvor pen du var da du var 25?" osv. Så nå har jeg bestemt meg for å se meg selv, slik jeg vil se meg når jeg er 50. Så jeg ser rynkefritt ansikt (i forhold til om ti år), høye bryster (i forhold til om ti år) og en fin figur (i forhold til om ti år). Kort sagt jeg nyter å være 40 år, mens jeg fortsatt er 40 år, i stedet for å vente til jeg blir 50 med å nyte meg selv som 40-åring.

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Så nå har jeg bestemt meg for å se meg selv, slik jeg vil se meg når jeg er 50. Så jeg ser rynkefritt ansikt (i forhold til om ti år), høye bryster (i forhold til om ti år) og en fin figur (i forhold til om ti år). Kort sagt jeg nyter å være 40 år, mens jeg fortsatt er 40 år, i stedet for å vente til jeg blir 50 med å nyte meg selv som 40-åring.

Jeg håper jeg en dag kommer hit ...

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er ikke helt enig. Jeg synes det er helt greit at også kvinner kan være litt breial, jeg synes faktisk at det harde presset på at kvinner skal være så utrolig runde og empatiske (på en søsterlig måte) er en sosial kontrollmekanisme som ikke er så nyttig.

Jeg oppfordret ingen til å være "utrolig rund" og empatisk - tydelig og empatisk, sa jeg.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg er litt misfornøyd med meg selv og misunnelig i dag, men det er ikke fordi dere er penere enn meg.

But of course.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg oppfordret ingen til å være "utrolig rund" og empatisk - tydelig og empatisk, sa jeg.

Uansett, jeg er uenig.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Uansett, jeg er uenig.

Hvorfor?

Jeg har aldri vært i en situasjon hvor en liten dose vennlighet/empati har stått i veien for et tydelig budskap. Tvert i mot, vil jeg si. Krass tydelighet er slett ikke mer virkningsfullt - den approachen kan ødelegge helt for at budskapet når fram på en effektiv måte.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Hvorfor?

Jeg har aldri vært i en situasjon hvor en liten dose vennlighet/empati har stått i veien for et tydelig budskap. Tvert i mot, vil jeg si. Krass tydelighet er slett ikke mer virkningsfullt - den approachen kan ødelegge helt for at budskapet når fram på en effektiv måte.

Det er forskjell på å skrive "jeg liker ikke tonen din" og å belære noen på hvordan de skal skrive. Det første er helt greit, det andre ganske utidig.

Og det var ikke ment som noe tips for argumentasjonsteknikk fra deg til HV det, det var forsøk på sosialisering. Og jeg mener at kvinner har for lite toleranse for oppførsel som går litt utenfor det vanlige.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er forskjell på å skrive "jeg liker ikke tonen din" og å belære noen på hvordan de skal skrive. Det første er helt greit, det andre ganske utidig.

Og det var ikke ment som noe tips for argumentasjonsteknikk fra deg til HV det, det var forsøk på sosialisering. Og jeg mener at kvinner har for lite toleranse for oppførsel som går litt utenfor det vanlige.

...så det er helt ok for HV å be damer i denne tråden om å "skjerpe seg" men det er utidig av meg å be HV "skjerpe seg"?

Jeg har heller ikke gjort noe som helst forsøk på å fordekke et forsøk på sosialisering som "tips for argumentasjonsteknikk" som du insisnuerer over her. Det var et åpenlyst forsøk på sosialisering. Det er ikke greit å møte skjør ærlighet og sårhet på en så krass måte. Jeg sa "skjerp deg" og mente "skjerp deg".

Å minne hverandre om at det kan være ok å ta litt hensyn her inne skjer stadig og det handler altså ikke om "belæring" Det er forøvrig hakk i plata at du velger den innfallsvinkelen når et slikt innlegg kommer fra min kant. It's getting old.

HV's innlegg var såpass krasst at jeg, som ikke hadde skrevet noe som helst i denne tråden, kjente det satt i magen som altfor hard skyts. Det kan jeg ikke se se noen som helst grunnn til at jeg ikke skulle få lov til å si noe om.

Noe av det jeg er aller mest opptatt av er at man kan si hva som helst bare man sier det på en respektfull måte. Det tar gjør ikke folk til intetsigende og ulne personer. Det står ikke i veien for budskapet. Det fremmer budskapet.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg blir veldig, veldig sjelden misunnelig, rett og slett. Det er bare ikke en veldig fremtredende egnskap hos meg. Det er ikke fordi jeg er spesielt prektig eller noe sånt; det er bare en følelse jeg vanligvis slipper å sloss mot, fordi den er fraværende.

Jeg kan godt stirre beundrende på Polyannas fabelaktige figur og tenke "Sånn hadde det vært fantastisk å se ut", men så kommer jeg jo umiddelbart på hvilken innsats Polyanna gjør i form av trening for å ha en sånn figur, og da er jeg mer enn happy med å bare beundre henne og være strålende fornøyd med det.

Det er ikke det samme som at jeg ikke kan ha skikkelig dårlige dager, der jeg føler meg fæl, har bad hair day, depper over kjolen som strammer mye mer over magen enn den vitterlig gjorde sist jeg brukte den, men det er altså ikke synet av andre mennesker som trigger dette: det er utelukkende i mitt eget hode. I alle fall kommer jeg ikke på at jeg pleier å la meg trigge slik av andre mennesker. Jeg skal absolutt ikke hevde at det ikke har forekommet.

Og den store forskjellen på nå og for en del år tilbake, er at misfornøydheten kommer som enkeltstårende dager. Jeg kan godt ha en dårlig dag der jeg er ikke liker håret mitt eller synes magen min er for stor, men jeg går ikke lenger rundt og er misfornøyd med magen, hvis det er mulig å skjønne forskjellen på de to.

.

Vet du, jeg kunne faktisk ha skrevet dette innlegget, tro det eller ei. Jeg vil absolutt ikke si at jeg er en misunnelig person. Jeg har nok mange dårlige egenskaper, men misunnelse er ikke en av dem.
Hvis noen hadde spurt meg hvilken kroppsdel jeg var mest misfornøyd med, ville jeg riktignok svart magen. Men: det er ikke det samme som at magen opptar meg 24-7. De fleste dager går jeg med klær som ikke er trange rundt magen og er såre fornøyd, men jeg har, som deg, dårlige dager da alt er galt og trangt og spesielt over magen. Hvis jeg får en veltrent mage i "fanget" på en sånn dag, tenker jeg "heldiggris", jeg gjør det. Og selvsagt er misunnelse den riktige beskrivelsen på den følelsen jeg har da.
Likevel, for meg er det en milevis forskjell på å ha det sånn innimellom og det å omtrent på daglig basis betrakte andre mennesker og misunne dem kroppene deres.
Jeg har også en Polyanna--venninne, (som i veldig fin figur, uten at jeg har sett annet enn avataren til Polyanna ) men hun trener mye og spiser veldig lite søtsaker. Jeg synes hun er flink, og beundrer ståpåviljen hennes mer enn jeg misunner henne figuren.


Var det litt klargjørende?