Jentefesten

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er helt utrolig imponert over at du presterte å tolke Fnatten sånn. Wow.

Og jeg er imponert over at dere ikke selv ser at dere er en del av denne ytre påvirkningen dere snakker så varmt om. Holdningene vi har til andres valg er med på å endre deres reelle valgmuligheter.

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Og jeg er imponert over at dere ikke selv ser at dere er en del av denne ytre påvirkningen dere snakker så varmt om. Holdningene vi har til andres valg er med på å endre deres reelle valgmuligheter.

Selvsagt er jeg en del av samfunnet rundt meg. Forskjellen på det du preker og det jeg preker er at det jeg preker gir kvinner evne til å forsørge seg og barna sine selv. De får dermed massivt med valgmuligheter i forhold til hvordan de skal leve sine liv og er ikke prisgitt å holde seg lekre nok til at mannen forhåpentligvis ikke stikker av. Og gjør han det likevel, eller de hiver ham ut, så har de da egne bein å stå på.

Med det budskapet du preker så vil kvinner være underlegne mennene sine og ikke ha selvstendighet.

Og ja - selvsagt ønsker jeg en slik likestilling. Om prisen på det blir at få kvinner får sulle rundt på stas på mannens regning - fine by me. Om de velger å sulle rundt hjemme likevel - også fine by me sålenge de skjønner at det har sin pris det og.

[Myria]

Luftslottet: Jeg tror du glemmer at mennesker har ulike verdier. Jeg orker ikke leve livet mitt med fokus på alt som muligens en gang i framtiden kanskje kan skje, og etter min mening høres ikke det ut som et godt liv. Selvsagt skal man ikke glemme sikkerhet, men for noen betyr det å sørge for at absolutt alle valgmuligheter er åpne ved en evt skillsmisse at de ikke får leve et 100% lykkelig liv her og nå. Kanskje er fulltidsjobb det tryggeste økonomisk sett, men hvis man har et stort ønske om å være mer hjemme med barna sine enn en fullstidsjobb tillater er det synd hvis fokuset på hva som muligens kan skje skal overgå dette. For mange er det vel så viktig å være lykkelig her og nå (uten at det nødvendigvis betyr at man gir fullstendig blaffen i sikkerhet). Jeg synes også det er underlig å tenke at alle som har jobbet redusert en gang ikke har egne ben å stå på. Noen års redusert arbeidstid er ikke det som setter kroken på døra for fremtidig økonomisk trygghet.

[nokon]

Eg synest ikkje det er mindre problematisk å leve livet med ei ureflektert her-og-nå-haldning. Ting skjer - og viss mannen min ramler ned frå taket neste gong han skal rense takrennene og blir arbeidsufør (noko som er hans jobb på grunn av at eg har høydeskrekk, ikkje på grunn av at han er mann), vil vår felles inntekt halverast. Viss eg i tillegg har fem år utan arbeidserfaring og rutine i jobben, rusten fagkunnskap og lite oppdatert kunnskap om regelverk og forskrifter, vil eg som jobbsøkar stille svakere enn om eg er i full jobb. Eg har ei åtteårig utdanning og tilsvarande stort studielån. For meg vil dette vere bortkasta, dersom eg heller skal tenke her-og-nå og gå heime og bake cupcakes. Eller makroner.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

For meg vil dette vere bortkasta, dersom eg heller skal tenke her-og-nå og gå heime og bake cupcakes. Eller makroner.

Ja, for det er alt man gjør som hjemmeværende (i tillegg til blogging, interiør og cafébesøk selvsagt).
Nå kjenner jeg at denne debatten begynner å bli litt slitsom, så jeg skal finne sengen og en god bok.