Hunder som går løs med eier

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er ikke hunder man forholder seg til, men andre mennesker. Jeg kan ikke huske å ha spurt om hunden min får hilse så mange ganger selv, siden det som regel er folk som oppsøker den, men jeg synes "er det greit at?"-spørsmål er noe det blir litt i overkant sært å bli fornærmet over når man omgås andre folk. Tåler man ikke at andre henvender seg til en med høflige forespørsler ment for å ta hensyn bør man kanskje vurdere mer folketomme steder?

Redigert for tillegg:
Jeg snakker om hvilke forventninger man har. Jeg tror det er urealistisk å ha så strenge forventninger til mange fremmede mennesker med veldig forskjellig utgangspunkt.

Jeg må si at holdningen i dette innlegget stemmer godt overens med mine forventninger til hundeeiere.

[Filifjonka]

Mine også.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er ikke hunder man forholder seg til, men andre mennesker. Jeg kan ikke huske å ha spurt om hunden min får hilse så mange ganger selv, siden det som regel er folk som oppsøker den, men jeg synes "er det greit at?"-spørsmål er noe det blir litt i overkant sært å bli fornærmet over når man omgås andre folk. Tåler man ikke at andre henvender seg til en med høflige forespørsler ment for å ta hensyn bør man kanskje vurdere mer folketomme steder?

Redigert for tillegg:
Jeg snakker om hvilke forventninger man har. Jeg tror det er urealistisk å ha så strenge forventninger til mange fremmede mennesker med veldig forskjellig utgangspunkt.

At du som hundeeier spør andre turgåere om de vil hilse på din hund? Hva i all verdn skal det være godt for???

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg må si at holdningen i dette innlegget stemmer godt overens med mine forventninger til hundeeiere.

Det er tydeligvis vi som må innordne oss, ikke hundeeierne. Og slik er det jo ofte også. Jeg har hatt unger som ikke har villet leke på friområdet som ligger 5 meter fra huset vårt, for der lar hundeeierne hundene sine løpe fritt rundt. Er det virkelig riktig at det skal være slik?

[leaht]

Jeg går med ungene løse, og selv om vi har snakket om fremmede hunder og hvordan en bør oppføre seg hvis en møter hunder, så er minststejenta slett ikke til å stole på. Hun elsker hunder og tror alle hunder er snille kosevovser uansett hva jeg sier, så jeg føler meg absolutt tryggest hvis de hundene vi møter går i bånd. Vi møter mange hunder ute på tur, men til nå har det bare vært hyggelige opplevelser.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Det er tydeligvis vi som må innordne oss, ikke hundeeierne. Og slik er det jo ofte også. Jeg har hatt unger som ikke har villet leke på friområdet som ligger 5 meter fra huset vårt, for der lar hundeeierne hundene sine løpe fritt rundt. Er det virkelig riktig at det skal være slik?

Jeg syns ikke det riktig på en flekk, men det er jo ikke så mye man får gjort med andres holdninger. Jeg mener også at regelverket er godt nok, men at det ikke følges og at det ikke anses for alvorlig å bryte det.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

At du som hundeeier spør andre turgåere om de vil hilse på din hund? Hva i all verdn skal det være godt for???

Himmel. Snakk om å ta ting ut av sammenhengen.
Som sagt; jeg spør ikke om sånt. Jeg snakker om hva jeg tror er realistisk å forvente. Ikke av meg, men når man beveger seg på steder der man møter mange slags folk.

For øvrig: Etter så mange negative karakteristikker jeg har lest om hundeeiere som sånn og slik, synes jeg det er ganske kjipt og lite etterrettelig å dra meg frem som eksempel på noen som bekrefter alle fordommer. Hvordan jeg er som hundeeier, hvilke friheter jeg eventuelt tar meg og hvilke forventninger jeg har til hundeløse når jeg ferdes ute vet dere ikke en dritt om og det har lite å gjøre med hva jeg mener er realistisk å forvente i det store og hele. Jeg kan ønske at ting er sånn og slik. Jeg kan til og med ha rett i at det ville være mest riktig. Men jeg lever i virkeligheten og justerer foreventningene mine til andres atferd etter det.

For alt dere vet kan jeg være enig med dere i hva som er mest ønskelig. Det at jeg ikke henvender meg til fremmede med spørsmål om hunden min får hilse bør kanskje være en indikasjon på det. Mest ønskelig og realistiske forventninger kan være to helt forskjellige ting.

Om vi kan snu på det: Min søster har en Rottweiler. Å gå tur med ham på kveldstid i helgene kan være en utfordring når man møter berusede folk som får det for seg at de skal tøffe seg for kompiser og vise at de ikke er redde for å herjeleke med en "farlig" hund. Det er ikke greit overhodet, men om hun tar med hunden sin på tur i sentrum natt til lørdag er det fortsatt urealistisk å forvente at dette ikke skjer.

[kie]

Æsj. Den hersketeknikken dere kom med her synes jeg rett og slett var skitten.

[Røverdatter]

Kie: Du skrev jo at man fikk holde seg til mer folketomme steder om man ble fornærmet over høflige spørsmål om hvorvidt man ønsket å hilse på fremmede hunder. Mulig jeg har misforstått hva du mente, men det står nå sånn i innlegget ditt.

For meg hadde et slikt spørsmål fra fremmede virket helt absurd og rart, men det hadde tross alt vært bedre enn å få en løs hun overraskende i fanget sånn som jeg ofte har opplevd.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Æsj. Den hersketeknikken dere kom med her synes jeg rett og slett var skitten.

Det var slett ikke ment som noen hersketeknikk. Makan til touchy.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er ikke hunder man forholder seg til, men andre mennesker. Jeg kan ikke huske å ha spurt om hunden min får hilse så mange ganger selv, siden det som regel er folk som oppsøker den, men jeg synes "er det greit at?"-spørsmål er noe det blir litt i overkant sært å bli fornærmet over når man omgås andre folk. Tåler man ikke at andre henvender seg til en med høflige forespørsler ment for å ta hensyn bør man kanskje vurdere mer folketomme steder?

Redigert for tillegg:
Jeg snakker om hvilke forventninger man har. Jeg tror det er urealistisk å ha så strenge forventninger til mange fremmede mennesker med veldig forskjellig utgangspunkt.

Dette skrev du. Slik jeg leser det mener du det må være helt greit for en hundeeier å spørre andre om hunden kan hilse på dem. "Tåler man ikke at andre henvender seg ... bør man kanskje vurdere mer folketomme steder". Skriver du.

Jeg spør opp igjen fordi jeg fatter ikke hva du mener. At man som hundeeier skal spørre andre om det er greit at hunden hilser? Igjen - hva i all verden skal det være godt for? Og hvordan er det tatt ut av sammenhengen?
Og hvor realistisk er det egentlig, hvem _spør_ egentlig andre -i utgangspunktet uinteresserte mennesker ute i egne ærend - om de vil hilse på hunden sin?? Det har aldri skjedd meg hvertfall, og jeg har aldri spurt noen andre om slikt i mine 8-9 år som hundeeier.
Derfor lurte jeg på om jeg kanskje hadde misforstått. For det du skrev virket ikke helt logisk - for meg.

Og det jeg ikke skrev noe om er jo hvor hårreisende det er det du skriver at om man IKKE vil at hundeeier spør om hunden får hilse er man sær og får holde seg på mer folketomme steder. Det er jo helt... surrealistisk. Mener jeg. Det er da ikke hundeeieren med sin hund som automatisk har hevd på stier og utmark og uten videre skal kunne påtvinge andre sine sosiale ønsker.
Hadde jeg blitt spurt om en hund kunne hilse på meg når jeg var ute på tur hadde jeg svart hæ? nei? Hvorfor det?
Hadde jeg hatt med egen hund hadde jeg svart "neitakk", siden når jeg går tur med min hund ved foten er det _det_ som er fokus der og da. Da er det nettopp et poeng at andre ikke skal vies så mye oppmerksomhet, hverken folk eller hunder. Lek og hilsing på andre hunder passer bedre på dertil egnede steder hvor det ikke er andre folk (og dyr) som kan bli skremt, oppildnet, finne det plagsomt, og hvor man kan hilse uten at det henger en eier i enden av hvert sitt stramme bånd.

Hadde jeg hatt noe ønske om å hilse på noen hund skulle jeg dessuten fint klart å ta vare på akkurat den sosiale samhandlingen selv. Jeg har ikke noe ønske om å bli påprakket kontakt med andres hunder "for å være høflig".

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er ikke greit overhodet, men om hun tar med hunden sin på tur i sentrum natt til lørdag er det fortsatt urealistisk å forvente at dette ikke skjer.

Da skjønner ikke jeg hvorfor hun tar hunden på tur i sentrum natt til lørdag

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Æsj. Den hersketeknikken dere kom med her synes jeg rett og slett var skitten.

Da synes jeg du skal forklare meg hvordan jeg hersketeknikket, gitt at det var meg du henvendte deg til. Og jeg spør fordi jeg overhodet ikke forstår hva du mener. Det var ikke meningen å hersketeknikke deg, jeg forsto ikke hva du skrev og spurte opp igjen. Er det noen som er "dum" i den settingen er det jo meg som ikke forsto.

[Carrera]

Jeg har opplevd at hundeeiere har spurt meg om det er greit at hunden hilser på meg eller barna, men da har det vært i nærmøter, hvor hunden av en eller annen grunn har fattet enorm interesse for oss.

For min del så har dette vært helt greit, og vi har latt hunden hilse så mye den vil. Om folk ut av det blå hadde spurt meg om hunden fikk hilse, så hadde jeg sikkert stusset, men ikke reagert negativt nei.

Jeg har i grunn utelukkende bare gode opplevelser ang hund. Både som den som møter hunder, og som den som går med hund. Spesielt positivt opplevde jeg møtene med andre hunder i perioden etter at sønnen vår ble bitt av hund. Vi drev med trening på det å faktisk kunne møte en hund ute, uten å få panikk, og du verden så masse positive og hjelpsomme hundeeiere vi møtte i denne fasen. Helt fantastisk, rett og slett.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

For meg hadde et slikt spørsmål fra fremmede virket helt absurd og rart, men det hadde tross alt vært bedre enn å få en løs hun overraskende i fanget sånn som jeg ofte har opplevd.

Nettopp.
Jeg er rimelig sjenert av meg så jeg henvender meg ikke noe særlig til vilt fremmede på tur, for å si det mildt. Men om jeg tror at jeg f.eks. kan gå ut døra uten å møte på folk som faktisk gjør det, så har jeg forventninger som ikke er særlig realistiske. Skal jeg bli fornærmet over at folk har andre sperrer for når man tar kontakt enn det jeg har kommer jeg til å gå rundt og være fornærmet veldig mye og da er det kanskje lurt å heller justere forventningene og ta forbehold.

På den andre siden så er det ikke nødvendigvis alltid stas for hundeeiere at småbarnsforeldre forveksler hunden med en lekehest ungen kan henge rundt halsen på. Ikke fordi hunden nødvendigvis er aggressiv, men fordi man kanskje trener på noe, hunder helst ikke skal sittes på, dras i øret etc. Altså synes jeg det er flott at folk i det minste spør. Begge veier. Jeg ser på det som et tegn på respekt og et uttrykk for at man ønsker å ta hensyn.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Da skjønner ikke jeg hvorfor hun tar hunden på tur i sentrum natt til lørdag

Jeg skrev "om", som i hvis og i et innlegg om realistiske forventninger. Det er selvsagt ikke riktig at fulle folk skal tøffe seg med en hund bare fordi den tilfeldigvis ser farlig ut, men realistisk å forvente at det skjer om man f.eks. går tur i sentrum natt til lørdag er det neppe.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Da synes jeg du skal forklare meg hvordan jeg hersketeknikket, gitt at det var meg du henvendte deg til. Og jeg spør fordi jeg overhodet ikke forstår hva du mener. Det var ikke meningen å hersketeknikke deg, jeg forsto ikke hva du skrev og spurte opp igjen. Er det noen som er "dum" i den settingen er det jo meg som ikke forsto.

Det var ikke deg jeg henvendte meg til.
Men ja. Jeg synes det er dritkjipt å bli satt i samme bås som hensynsløse hundeeiere med bedritne holdninger. Vi bruker hundene aktivt i forhold til barna med autismediagnose og det sier seg selv at man ikke kan tillate seg selv eller hundene alt mulig da. Hundene er ikke ferdig utlært, for all del. Og de har sine særheter og blir kanskje bortskjemt på noen områder. Vi trener stadig på nye ting. Enten det er vaner som skal innarbeides eller avlæres. Har man barn med disse behovene kreves det en del av selve hundeholdet også.

Når det er sagt; Hundenes egenskap som "sosial førerhund" har gitt barna en innfallsvinkel for kontakt med andre mennesker, så jeg er i grunnen også glad for at det noen ganger lar seg gjøre å ha en sosial samhandling med utgangspunkt i hunden. Å spørre fremmede om de vil hilse på hunden, eller spørre dem om noe som helst egentlig... det ligger ikke akkurat for disse barna. Så da er det andre som først signaliserer at de ønsker kontakt.

[m^2]

En ting jeg kom til å tenke på, som egentlig er litt snedig.
I sin tid har jeg trent mye med hund, og jeg har trent mye med/på samme sted som/hatt som trenere skikkelig dyktige folk - norgesmestre, europamestre i lydighet, agility, bruks/spor, slikt.
Jeg stusset i begynnelsen veldig på hvor rigide de var med hundene sine ift å gå løs, kontakt med andre hunder, kose med folk og sånt.
Trening var trening, og da var det null slingrer. Bur i bilen ble brukt hyppig i pauser.

Gikk man tur der det var folk, gikk hunden i bånd ved foten, punktum. Til nød fri ved fot. Hilse på andre hunder og folk var da niks. For oss litt mer nybegynnerne var det jo utfordrende nok å gå ved fot med andre folk og hunder rundt, for de mer erfarne var dette en helt vanlig gåtur.

Dette høres jo veldig rigid ut. Greia er det at dette er at i tillegg til den nærmere daglige treningen fant man seg en times tid eller mer per dag til aktiv trening av hunden. Sykkeltur, svømming, skitur, tur i skogen løs. Det var fritid for både eier og hund, og da fikk hundene løpe fritt sammen og slikt. Men poenget var at det ble lagt til bortimot helt folketomme eller dertil egnede områder.

Jeg har tenkt litt på at det er her det er forskjell. Vi tenker ikke over de som har skikkelig lydige hunder, for enten går de så pent at vi nærmest ikke merker dem engang, eller de er andre steder når de slipper hundene sine - som også kan gå bananas når de får løpe fritt. Det er ikke _de_ hundene som løper løst og virrer rundt Sognsvann uten synlig eier i nærheten.
Mens hobbyhundeeierne - må liksom gjøre alt på en gang. Gi hunden nok mosjon, prøve å få den til å gå pent samtidig som man liksom skal gi den slækk nok til å få løpt fra seg. La den hilse på andre hunder og få oia fra seg litt der, samtidig som den skal være lydig nok til å komme når man roper og ikke dra på et eller annet friertokt med en tøff schæfer. Finne tida til å både dressere hunden og gi den nok mentale utfordringer, samtidig som den skal få løpe fra seg, snuse og leke. Ofte strekker ikke tida til, og jeg tror det er da problemene oppstår når folk f.eks slipper hundene for at de skal "trene seg selv og løpe fra seg", og ikke vet om andre steder enn de vanlige utfartsårene, eller rett og slett ikke har nok kustus på hundene til at de egentlig kan slippes løs der det er folk/fe.

Jeg merket selv enormt stor forskjell på da jeg trente endel med hund, hvor lett det var å ha hunden med ute blant folk uten at det gjorde noe. Den fikk "nok" slik kontakt og nok trening på fritiden at det for den var helt greit å gå pent og bare det. Jeg behøvde ikke å tenke på at den var med, jeg kjent den mot kneet hele tiden. Jeg var også heldig - jeg har hatt vanngale flat coated retrievere. Skulle jeg slite den ut var det bare å dra til et sted med vann og peke utover. Da holdt den på en times tid i vannet med svømming og dykking og greier og underholdt seg selv, så var det bare å reise hjem igjen med lykkelig og utslitt (og klissvåt) hund etterpå

(jeg savner så sinnsykt å ha hund, det er derfor jeg babler slik i vei)

***noe helt annet og veldig nyttig som hundeeier :
Vi hadde også mye sosial trening, da trente vi lydighet ute blant folk, i gruppe. Vi trente på å gå pent ved fot, på gå forbi folk med pølsesnabb i hånda og forholde seg til løse hunder og sånt, noen frivillighet en unge i en barnevogn vi måtte forholde oss til, passere andre hunder svært nære uten å snuse borti dem, gå inn og ut av dører og opp og ned trapper og krysse gater hvor hunden smalt i sitt mens man stod og ventet på lyset, forholde seg til folk som plutselig beinfløy forbi, ungdom på skatebord og slikt. Utrolig nyttig!

[noen]

Opprinnelig lagt inn av mrc, her.

Vi hadde alltid hunden i bånd, annet enn på fjellet i områder vi var sikker på at vi var alene i området.

Jeg har sett i denne diskusjonen og ellers at flere synes det er greit å slippe hunder løs i skogen eller fjellet der det ikke er folk. Jeg går ut fra at dette ikke gjelder i perioden 1. april til 20. august da det er absloutt båndtvang. Uansett skal hundeeier har kontroll over hunden til enhver tid og ikke bare la den løpe av sted.

Denne er også viktig:

Sitat:

Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll.

Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette. Har en hund dette for vane, skal den bli holdt i bånd på steder som er åpne for allmenn ferdsel.

Begge disse syndes det mye mot, særlig i skiløypene.

[Røverdatter]

Bra skrevet, M^2.

Jeg vil bare poengtere at jeg kjenner hunder som jeg er glad i og som har vettige eiere. Søsteren min for eksempel, har en nydelig og flott dressert hund som aldri hopper på fremmede eller virker skremmende.

Det er alle disse andre uvettige hundeeierne som har bidratt til min etterhvert store hundeskrekk, fordi jeg har blitt veldig overrumplet og skremt ved flere tilfeller selv om situasjonen har vært ufarlig og konsekvensfri. Derfor blir jeg også provosert når Kie skriver at om man ikke ønsker høflige henvendelser fra hundeeiere så bør man kanskje oppholde seg på mer folketomme plasser. Vel, jeg ønsker meg ingen henvendelser fra hundeeiere ang. hunden - jeg ønsker å gå turen min i fred og fordragelighet og uten å være redd. Jeg har forøvrig prøvd å gå tur og jogge på mer øde steder og på tidspunkter der det ikke er så mange ute, men jaggu - vil du tro - hunder er det overalt. Jeg syns rett og slett det er dritkjipt å ikke tørre å gå ut på grunn av dette, og jeg skulle ønske jeg slapp bekymringen om løse hunder.