Flere kvinner som tjener mest

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er jo litt av bakgrunnen for flere lavtlønnsyrker. Sykepleier var ikke en utdannelse før.

Når tenker du da? På 1800-tallet? Sykepleie har vært en lang og faglig tung utdannelse i i hvert fall 100 år, vel?



Ellers så må jeg dempe inntrykket her noe. Det er ikke sånn at annenhver ingeniør som vandrer rundt i Norge tjener over millionen, altså. Det er folk som er i spesielle nisjer, som det er spesiell mangel på, som jobber spesielle offshoreturnuser, osv.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Når tenker du da? På 1800-tallet? Sykepleie har vært en lang og faglig tung utdannelse i i hvert fall 100 år, vel?

Det har det, men anerkjennelsen av faget som ja.. et fag er ikke alltid like sterk selv om det har gått tid. På sykepleieskolens øvingspost fikk jeg høre mer enn en gang av øvingslærer at jeg praktisk talt var sykepleier fra før av siden jeg hadde så lang erfaring med mange barn og sånn. Satt litt på spissen, men det var mange "dette kan jo du fra før av, du som har barn" underveis. Også i jobbsammenheng vektlegges "mammarollen" og "husmorrollen". Jobbing på medisinrom, blodtrykk og andre mer faglige oppgaver blir liksom noe man gjør på siden. Også når sykepleierforbund og andre skal profilere seg er det jo mest det man appellerer til. Den varme, gode sykepleieren som setter seg ned på huk ved rullestolen, holder pasienten i hånden og ser ham omsorgsfullt i øynene osv. Selve engelen i hvitt, liksom.

Snille piker som legger mye av sin egenverdi i hva de er for andre tror jeg tiltrekkes veldig av et slikt yrke. Profesjonell engel, liksom. Og det er muligens ikke de som sterkest får frem poenget om at det er faglig kompetanse som skal lønnes.

Jeg tror at mange via enkelte yrker får en slags pay off i form av bekreftelse på at de er sånn eller slik og jeg tror en del av det som ville fungert som makt bak kravene hva f.eks. lønn angår bryter med den pay off-en. Derfor tror jeg også at enkelte yrkesgrupper blir mer lettmanipulerte i forhandlinger. For hvem vil vel være en kald jævel som driter i syke og gamle folk bare for å tjene noen ekstra kroner? Eller hvem vil la unger seile sin egen sjø og kreve bedre lønn og kår i læreryrket? Det å være snill, god og oppofrende er jo kanskje nettopp det som tiltrekker og føles som en god match med yrket.

Men er ikke flygelederen som passer på at folk ikke dør også en engel? Eller ingeniøren som får ting til å funke?

Jeg innbiller meg at en del i typiske kvinneyrker blir lurt. Man gidder ikke å betale dem skikkelig, men stryker heller egoet deres og forteller dem at de er ekstra spesielle og gode mennesker. De som ikke lar seg lure og sier "jada, jada, gi meg heller skikkelig lønn" må det jo være noe galt med. De er kanskje ikke engang egnet, så lite engleaktige de opptrer.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det har det, men anerkjennelsen av faget som ja.. et fag er ikke alltid like sterk selv om det har gått tid. På sykepleieskolens øvingspost fikk jeg høre mer enn en gang av øvingslærer at jeg praktisk talt var sykepleier fra før av siden jeg hadde så lang erfaring med mange barn og sånn. Satt litt på spissen, men det var mange "dette kan jo du fra før av, du som har barn" underveis. Også i jobbsammenheng vektlegges "mammarollen" og "husmorrollen". Jobbing på medisinrom, blodtrykk og andre mer faglige oppgaver blir liksom noe man gjør på siden. Også når sykepleierforbund og andre skal profilere seg er det jo mest det man appellerer til. Den varme, gode sykepleieren som setter seg ned på huk ved rullestolen, holder pasienten i hånden og ser ham omsorgsfullt i øynene osv. Selve engelen i hvitt, liksom.

Snille piker som legger mye av sin egenverdi i hva de er for andre tror jeg tiltrekkes veldig av et slikt yrke. Profesjonell engel, liksom. Og det er muligens ikke de som sterkest får frem poenget om at det er faglig kompetanse som skal lønnes.

Jeg tror at mange via enkelte yrker får en slags pay off i form av bekreftelse på at de er sånn eller slik og jeg tror en del av det som ville fungert som makt bak kravene hva f.eks. lønn angår bryter med den pay off-en. Derfor tror jeg også at enkelte yrkesgrupper blir mer lettmanipulerte i forhandlinger. For hvem vil vel være en kald jævel som driter i syke og gamle folk bare for å tjene noen ekstra kroner? Eller hvem vil la unger seile sin egen sjø og kreve bedre lønn og kår i læreryrket? Det å være snill, god og oppofrende er jo kanskje nettopp det som tiltrekker og føles som en god match med yrket.

Men er ikke flygelederen som passer på at folk ikke dør også en engel? Eller ingeniøren som får ting til å funke?

Jeg innbiller meg at en del i typiske kvinneyrker blir lurt. Man gidder ikke å betale dem skikkelig, men stryker heller egoet deres og forteller dem at de er ekstra spesielle og gode mennesker. De som ikke lar seg lure og sier "jada, jada, gi meg heller skikkelig lønn" må det jo være noe galt med. De er kanskje ikke engang egnet, så lite engleaktige de opptrer.

Dette er utrolig bra skrevet. Da jeg begynte på sykepleierhøgskolen, sa ca. halvparten av jentene i klassen min at de ville bli sykepleiere fordi de ville være noe for noen. Kallstanken var ikke død på slutten av 80-tallet, gitt. Vi resterende var også opptatt av å jobbe med mennesker, men engleønsket var ikke fullt så uttalt. Jeg har opplevd å bli kritisert av kolleger fordi jeg utdanner med videre (jeg er i gang med forskerutdanning). Jeg svikter jo pasientene (og kallet, tenker jeg), må vite.