Kan man virkelig kalle dette humor?

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Inagh - man nå snakker du ut fra deg. Andr blir berørt av Mpho og hoppende mennesker. I tillegg kommer det historiske perspektivet, som jeg synes man ikke skal glemme. Ikke argument for å trykke bilder nå, men for at de skal bli tatt.

På det personlige plan - Jeg klarer utmerket å distansere meg fra ting jeg ikke orker ta inn over meg. Likevel synes jeg at jeg også klarer ta inn over meg grusomheter i verden, uten å få de mest blodige bilder på forsiden av avisa. På det generelle plan, har jeg stor tiltro til at de aller fleste mennesker er oppegående og har fantasi nok til å trekke de samme slutninger ut fra generelle fotografier, som beskriver katastrofene.

Jeg syns også Fnatten er inne på noe vesentlig når hun nevner personvern. Her på berget hyler vi opp om tante Olga har lagt ut bilder av vesle Kari og Ole på Facebook - bilder tatt i bursdagsselskap, helt uskyldige, men de bryter mot vårt ønske om å eksponere barna våre på internet.

Hvem hyler opp når bildene av Mpho og Hassan spres over hele verden? Har mor og far tillatt dette? Syns Mor, far, bestemor og fandens oldemor, det er greit at det blodige liket av en person går sin seiersgang i verdens aviser og på internet?

Siden det har nyhetsverdi, spiller ikke personvernet og menneskeverdet noen rolle lenger?

Jeg etterlyser altså ikke et fotoforbud, jeg etterlyser en gjennomtenking på om vi virkelig trenger se det blodige liket for å forstå at her har noe grusomt skjedd. Kan hende holder det å se bildet av asfalten med blodflekken og den gjenlatte joggeskoen på?

Bildene både kan, og skal tas, som dokumentasjon av historien ja, men må vi se alle på trykk?

Jeg mener fremdeles at grensen for hva som vil berøre oss blir pushet lenger og lenger, jo Sterkere bilder vi blir vant til å se. Har man sett mange nok bilder av et lik, vil man, tror jeg, etterhvert trenge se bilder av to lik for å la seg berøre i like sterk grad. "Man venner seg til alt, sa grisen, den ble flådd."

Men som sagt, jeg sjøl personlig, har lært meg å ikke ta all verdens sorger på mine skuldre, uansett hvor groteske bilder jeg blir servert. :empatisk kyniker:

Når jeg tenker meg litt om, så snakker jeg selvsagt ut fra meg, all den tid dette er holdninger jeg som person står inne for og som jeg tar med meg i debatten. Det hadde ikke blitt noen debatt om jeg ikke frontet mine holdninger om en begrensing i bildebruk, mot de som synes all bruk av bilder både er riktig og greit.