Lege ga Jehovas vitne blodoverførsel

[Obelix]

Opprinnelig lagt inn av Absalone, her.

Jeg jobber selv i helsevesenet (i journal daglig), men lurer allikevel på. Det er nevnt tidligere i tråden at dersom en JV, eller andre med likeledes holdning til blodoverføring, har dokumentert i journal at h*n motsetter seg slik behandling, så er det på et vis punktum med utropstegn. Den retten har de og det skal respekteres. Ok. Men hva da hvis det oppstår en situasjon så akutt at det neppe letes i journal etter slik dokumentasjon? Registreres det i blodbanken at vedkommende ikke mottar blodoverføring? Kommer det opp som kritisk informasjon hver gang man går inn i pasientens journal? Alt dette vet jeg er mulig, jeg er bare interessert i å finne ut om det blir skannet som en slags erklæring eller lagt inn som et journalnotat som gjerne forsvinner i mengden og må letes frem, eller om informasjonen er nær sagt umulig å overse?

Der jeg jobber kommer kritisk informasjon opp med en gang vi logger oss på journalsystemet.
Det kan f.eks være cave eller R-.

[Bomull]

Opprinnelig lagt inn av Obelix, her.

Der jeg jobber kommer kritisk informasjon opp med en gang vi logger oss på journalsystemet.
Det kan f.eks være cave eller R-.

Det gjør det her også (vi bruker DIPS), hvis slik informasjon er registrert. Dessverre har jeg gjennom flere år erfart at det ikke fungerer like godt i praksis; ergo er ikke all kristisk informasjon registrert riktig eller i det hele tatt.

Dette har i og for seg ikke noe med selve diskusjonen å gjøre, men vil jo absolutt være en aktuell problemstilling i forhold til om legen/helsepersonell sitter med all relevant informasjon eller ikke.

Men dét er en annen diskusjon altså.

[ElinM]

Hva betyr dette egentlig for denne kvinnens tro? Tror hun nå at hennes muligheter for evig liv er gått tapt fordi hun er blitt uren pga en blodoverføring hun motsatte seg, eller tror hun fortsatt på muligheten til evig liv fordi det ikke var hennes skyld?

Synes JV at det er greit å overlate avgjørelsen til helsevesenet når det gjelder barna, fordi avgjørelsen da ikke er deres og barna allikvel kan få evig liv selv etter en blodoverføring. Eller tror foreldrene at barna mister muligheten til evig liv uansett? Hvis det er det siste som gjelder, hvordan klarer de da å forholde seg til at samfunnet tar fra barna deres det evige livet. Det må da være fryktelig vanskelig å leve med disse problemstillingene.

Og kan det ikke også tenkes at en del voksne som går inn for å nekte blodoverføring egentlig føler et press fra familie og trossamfunn. Risikerer man ikke å bli utstøtt fra JV hvis man opponerer for mye? Hvor går dessuten grensa mellom religiøs overbevisning og press/trusler? Hvor frivillig er egentlig avgjørelsen, når noen sier til deg at du taper det evige liv om du gjør sånn og slik?