Cupcakes, feminismens død?

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

De må gjerne gå rundt å både tro og mene det, men undersøkelse etter undersøkelse viser jo at nordmenn er svært effektive og produktive i de timene vi er på jobb. Ja, vi vil gjerne gå hjem fire og for å rekke det, så dropper vi lange lunsjer, kaffepauser, kutter ned på møter etc.

Da jeg jobbet i Sveits, så jeg jo at mange ikke gikk hjem før både seks og sju og det ble sett på som merkelig å gå hjem tidligere. MEN det var ingen av dem som var der samtidig med meg klokka åtte, de kom jo ofte ikke dinglende før nærmere ti. Det var ingen av dem som kun tok en halv times lunsj og det var de som dro ut møter i det uendelige og som hadde all verdens tid til å henge ved kaffemaskinen. Jeg tror virkelig ikke de gjorde mer i løpet av en dag enn det jeg gjorde, de brukte bare veldig mye lengre tid på å gjøre det og det er i hvert fall ikke noe kvalitetsstempel.

Ikke sant! I tillegg er det vel en økende tendens til at vi tar opp PC-en og jobber etter at barna er lagt (noe jeg f.eks gjør).

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg synes sammenlikningen med India er søkt og provoserende.

Jeg mente ikke å gi noen generell beskrivelse av arbeidslivet i India. Jeg belyste poenget mitt ved å sitere min indiske venninne som flyttet til Norge for noen måneder siden. Hun er akademiker og jobbet som leder på en høyskole.

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg har tenkt litt i disse banene den siste tida.

Det henger kanskje sammen med at jeg kan ta meg i å bli muggen og irritert på disse damene med rosablogger og "harmoniske familieliv". Hvorfor synes jeg egentlig det er så provoserende? Kan de ikke bare få holde på da - dersom de kan og det er det som skal til for at de blir lykkelige? Samtidig så ser jeg at folk rundt meg, og av og til meg selv kan bli kokos fordi vi lar oss rive med i et krysspress uten like på karriere, harmoniske barn og pene bursdagskaker.

Ikke sant? Hvorfor blir man så provosert av rosabloggerne? Selv henger jeg en del i interiørblogger og bloggene til kreative damer som lager diverse ting. Jeg tar for gitt at de har sine utfordringer akkurat som jeg har mine, men jeg tar med meg den inspirasjonen de ønsker å formidle i bloggene uten å sammenligne mitt liv med deres.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er ikke verre eller bedre å slutte å jobbe for å bake cupcakes enn å bygge trebåter, det er sak samma det. Det som er irriterende er at den smøgg-tonen som er i disse bloggene påstår på et vis at de gjør det for noen andre, at familien har godt av det. At det er en moralsk riktig avgjørelse å ta.

Og det er det jo ikke, disse latsabbene har jo bare tatt seg ferie. Og jeg synes de kan hoppe ned fra høyhesten sin når det gjelder det. .

Jeg leser åpenbart disse bloggene annerledes enn deg (i den grad det er de samme vi snakker om, for jeg leser ikke bakeblogger). Jeg oppfatter ikke disse bloggene som moraliserende.

Selv plages jeg mer av moraliseringen som fordømmer ønsker om et roligere liv med mindre stress. For øvrig synes jeg det er fascinerende at man lar seg provosere og fordømme av hverandre. Hvorfor kan vi ikke alle få leve det livet vi ønsker?

Femtitallsmødrene hadde det det jammen ikke så verst. De hadde bare forventninger om et rent og pent hjem, middag på bordet og en god kake i helgene. I dag har vi på den ene siden forventninger om

- hjemmelaget økologisk mat
- hjemmesydde klær
- et flott hjem
- at ungene er med på minst tre fritidsaktiviteter hver som vi engasjerer oss i
- at vi gjør karriere og hele tiden leverer til frister på jobben
- at vi ammer barna til de er 1-2 år

og på den andre siden

- at vi ikke svikter kvinnesaken ved å jobbe mindre stillingsprosent enn mannen
- dyrker husmorrollen ved å bruke for mye tid på kjøkkenet
- ikke fremstår som femtitallshusmødre ved å fokusere for mye på å ha et pent hjem.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

I dag har vi på den ene siden forventninger om

- hjemmelaget økologisk mat
- hjemmesydde klær
- et flott hjem
- at ungene er med på minst tre fritidsaktiviteter hver som vi engasjerer oss i
- at vi gjør karriere og hele tiden leverer til frister på jobben
- at vi ammer barna til de er 1-2 år

Hvem er det som har disse forventningene? For jeg har faktisk aldri noensinne møtt et menneske som sier at jeg skal oppfylle alle disse kravene.

Kan de ligge hos endel kvinner selv? Og kanskje greia er heller det at man lar være å sutre over respekt og jeg må få lov å finne min indre nakne amatørinteriørarkitekt, så bør faktisk kvinner ta etter menn litt og gi litt faen i fullstendig urealistiske mål?

Jeg mener faktisk at om man slites mellom forventninger om ditt og datt så får man stikke fingeren i jorda og bestemme seg selv, som et individ, hva som er viktig og slutte og bry seg hva andre synes.

[Bille]

Hjemmesydde klær??!

Jeg kjenner meg ikke igjen i NOEN av punktene Nooria bortsett fra det med jobben, kanskje. Men du har sikkert satt det på spissen? Ikke kjenner jeg noen som er i nærheten av å ønske å etterleve noe slikt.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Femtitallsmødrene hadde det det jammen ikke så verst. De hadde bare forventninger om et rent og pent hjem, middag på bordet og en god kake i helgene. I dag har vi på den ene siden forventninger om

Jeg tror jeg hadde dævva om dette var rommet jeg fikk til å spille ut mine evner og ønsker om livet på. Jeg tror også ganske mange av disse 50-tallsmødrene døde litt innvendig av dette svært begrensede spillerommet.

I dag kan vi velge om vi vil bake muffins eller sy klær, eller la vær for å henge på nett/se tv. Noen aktiviteter har høyere status enn andre, men det er svært få som fikser alt med stor stil og uten tårer/dop.