Julegavedilemma

[Bokormen]

Jeg er av særingene som synes at penger er helt greit. Muligens fordi jeg som barn elsket pengegaver selv, jeg fikk veldig lite av både klær og penger hjemme, og hadde reell nytte av pengegaver nokså tidlig. Barna mine får sjelden dyre gaver av noen, men vi har stor familie, og det blir mye småpakker fra folk som ikke aner klesstørrelser eller interesser. Strømpebukser kjøpt på en annen kant av landet, i helt feil størrelse og så videre. Jeg mener ikke at alle gaver skal være skreddersydd til deres ønsker, misforstå meg rett, men tenk så herlig om de kunne ha kjøpt seg nye skøyter i romjula eller noe.

Jeg har mine egne sære prinsipper da. Jeg kjøper ikke barbie nr 67 til noen, leke nr 546 til et barn med overfylt rom, og jeg nektet lenge å kjøpe øredobber til de små tantebarna mine. (Som ikke er så små lenger.) Dessuten har det blitt mye bøker til en familie som er... kremt... ikke de mest opplyste i verden.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg har mine egne sære prinsipper da. Jeg kjøper ikke barbie nr 67 til noen, leke nr 546 til et barn med overfylt rom, og jeg nektet lenge å kjøpe øredobber til de små tantebarna mine. (Som ikke er så små lenger.)

Jeg er sær på samme måte som du er sær.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Er geitegaver for straff å regne?

Det burde det jo ikke være. Og selv bruker jeg ikke julehøytideligheten som en anledning til å oppdra noen. Jeg gir slike typer gaver til folk jeg vet blir veldig glade for det.

Når det er sagt, tror jeg nesten jeg ville kjent på trass, og ønsket om å gi en ny geit neste år, om en normalt bemidlet, voksen person hadde blitt fornærmet over å få en slik gave. Jeg synes det er supergrelt.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg er av særingene som synes at penger er helt greit. Muligens fordi jeg som barn elsket pengegaver selv, jeg fikk veldig lite av både klær og penger hjemme, og hadde reell nytte av pengegaver nokså tidlig. Barna mine får sjelden dyre gaver av noen, men vi har stor familie, og det blir mye småpakker fra folk som ikke aner klesstørrelser eller interesser. Strømpebukser kjøpt på en annen kant av landet, i helt feil størrelse og så videre. Jeg mener ikke at alle gaver skal være skreddersydd til deres ønsker, misforstå meg rett, men tenk så herlig om de kunne ha kjøpt seg nye skøyter i romjula eller noe.

Jeg har mine egne sære prinsipper da. Jeg kjøper ikke barbie nr 67 til noen, leke nr 546 til et barn med overfylt rom, og jeg nektet lenge å kjøpe øredobber til de små tantebarna mine. (Som ikke er så små lenger.) Dessuten har det blitt mye bøker til en familie som er... kremt... ikke de mest opplyste i verden.

Det er vel ikke annerledes at noen kjøper strømpebukser til dere - som du ikke vil ha - enn at du kjøper bøker til folk som ikke liker å lese bøker?

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Det er vel ikke annerledes at noen kjøper strømpebukser til dere - som du ikke vil ha - enn at du kjøper bøker til folk som ikke liker å lese bøker?

Du har rett i det. Vi får gjerne strømpebukser da. Men det er synd om de er kjøpt på en lokal butikk i nord-norge og er altfor små. Vi har gitt dem videre, barnehagen vil gjerne ha skiftetøy til utlån. (Så har man litt bedre samvittighet den dagen poden hadde tom skiftekurv og måtte låne noe.. )