For oss som er hemmelig forelsket i Jarle Klepp

[Bluen]

Endelig har jeg funnet boka, og jeg koser meg. Er snart halvveis. Dette traff meg i går, særlig ettersom jeg står til knes i mitt tilbakeskunde skriveprosjekt her inne:

Opprinnelig lagt inn av Tore Renberg

Når fortiden kommer rasende inn i nåtiden, åpner menneskene seg opp. Mesteparten av tiden er vi lukket som muslinger, til og med for vårt eget liv. Mesteparten av tiden bare lever vi, her og nå, dagene våre er fylt opp av kroppene våre, kroppene våre er fylt opp av dagene våre, det er alt vi orker å bære, og derfor forblir vi lukket for alt som ligger utenfor det punktet hvor vi befinner oss. Når så fortiden kommer brasende inn dørene åpnes vi, og det er ikke bare mot fortiden vi åpnes, vi åpnes for alt, mot fortiden, mot nået, mot framtiden, brått står vi der som vidåpne dører, og absolutt alt blir vi i stand til å ta inn. Det er en nådeløst naken situasjon å befinne seg i , og så rart er det vel ikke at vi mesteparten av tiden må være så lukket som vi er, for beina våre ville ikke vært mulige å balansere på om denne åpenheten hamret oss opp hver dag.