Jeg synes ikke likestillinga har gått for langt MEN

[Katta]

Det er lett å slå seg på brystet når man får til barneoppdragelse med høyst normale unger. Eller når man har tenkt og valgt en mann som viser seg å virke slik man trodde. Eller når man har skaffet seg en jobb som svarer til forventningene slik at livet blir greit håndterbart.

Men det er ikke alltid slik at man har full oversikt over hva man velger. Det er ikke alltid man vet hvordan et annet menneske fungerer i en stordriftssammenheng som en større familie er selv om vedkommende fungerer finfint i tosomhet. Og det er ikke alltid et barn er det man trodde, det kan dukke opp utfordringer man ikke hadde forutsetning for å vite om. I hvertfall ikke hva det betyr i praksis. Og ikke minst kan man selv eller partneren bli syk eller havne i en vanskelig situasjon i forhold til jobb som snur opp ned på alt.

Likevel er det klart at man må ta valg i forhold til egen situasjon, men jeg synes ikke man kan si at hvis man bare hadde tatt lure valg istedenfor dumme, så hadde alt vært annerledes. For man velger litt i blinde.