Jeg synes ikke likestillinga har gått for langt MEN

[Polyanna]

Her kom det noen veldig interessante poeng. Jeg leste for eksempel Ramses beskrivelse av hvordan hun rydder mannens henslengte klær, gjør jobbene han ikke gidder (legge frem klær kvelden før) og en LANG liste, og kjente at for MEG hadde det klikket. Ikke pga jobben, men pga. at det hadde fått MEG til å føle meg lite verdsatt. Der er vi jo forskjellige, og jeg er på den veldig sensitive siden på sånt, tror jeg. Og når Ramses sier at for henne er dette "jaja, sånn er det bare", og ikke noe som SLITER, så er jo det fine. Men OM det sliter, da må man jo ta noen grep.

Det er selvsagt ikke så enkelt som at "du tar bare 30%, ut med seg!", men for meg ville det definitivt vært game over for et forhold om han overhodet ikke tok inn over seg at jeg slet meg ut, både praktisk og mentalt, fordi han ga blaffen. Det hadde fått meg til å føle meg bitteliten og overhodet ikke verdsatt. De "kjærlighetserklæringene" jeg har blitt aller, aller mest glad for fra mannen min er når jeg ser at han legger seg i selen for å forandre noe jeg har forklart (noen ganger hylende og skrikende, men dog ) at "dette er VIKTIG for meg! Når du driter i det så føler jeg meg tråkket på!".