Jeg synes ikke likestillinga har gått for langt MEN

[Katta]

I mange jobber opplever man nok perfeksjonskravet som på hjemmebane, og trusselen fra sinte kunder/pasienter/andre som kan finne på å klage er ganske nær for mange av oss. Dokumentasjonskravet er overveldende og det skrikes stadig om effektivisering. Og ikke minst er det tabloide overskrifter som kan sammenlignes med innleggene her inne. Er man ikke i verdenstoppen, er man ikke mye verdt som arbeidstaker, hvertfall ikke hvis man jobber med mennesker. Å gjøre en jevnt over grei eller til og med god jobb holder ikke.

Ellers er jeg enig med Zoe; det er bare å lese på FP for å finne krav å strekke seg etter. Ernæring (var det ikke barnemishandling eller omsorgssvikt å gi barna toromat)? Bilsikring. Deltagelse på dugnader og som foreldrekontakt. Oppfølging av lekser. Oppfølging av fritidsaktiviteter. Oppdragelse. Å ha åpent hus med middag til alle venner. Lese for barna hver dag. Fysisk aktivitet. Oppdragelse igjen - det skal man jo helst ikke drive med heller, hvertfall ikke i gammeldags forstand, men man skal være tilstede for barna på en slik måte at de lærer av gode eksempler. Egen karriere. Sørge for korte dager i barnehagen. Ha egne interresser, tid til å trene, tid og overskudd til romantikk. Økonomisk kontroll.

Det er veldig mye som er ganske så bastant, alt er jo viktig for noen.