Jeg synes ikke likestillinga har gått for langt MEN

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

At det ikke er så ofte at man blir langvarig og permanent utslitt av fødsler, svangerskap og amming nei.

Nei, det er nok ikke det. Og jeg må også ta selvkritikk på at du presiserte at du kun stilte et spørsmål.

Jeg vet ikke hvorfor dette traff meg. Jeg er selv blitt langvarig utmattet, men av andre årsaker enn svangerskap og amming. Jeg tygget litt på dette og tror det kommer av at jeg kanskje opplevde det som et spark bak til de som faktisk opplever dette, slik som Oslo78. Litt sånn Tåler du ikke mer enn det, liksom. Jeg har selv vært gjennom en del av det samme som henne og har stor respekt for det. Jeg har også stor respekt for dine meninger, Fnatt, jeg opplever deg vanligvis som veldig klok og nyansert. Kanskje dette traff meg nettopp av den grunn.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Nei, det er nok ikke det. Og jeg må også ta selvkritikk på at du presiserte at du kun stilte et spørsmål.

Jeg vet ikke hvorfor dette traff meg. Jeg er selv blitt langvarig utmattet, men av andre årsaker enn svangerskap og amming. Jeg tygget litt på dette og tror det kommer av at jeg kanskje opplevde det som et spark bak til de som faktisk opplever dette, slik som Oslo78. Litt sånn Tåler du ikke mer enn det, liksom. Jeg har selv vært gjennom en del av det samme som henne og har stor respekt for det. Jeg har også stor respekt for dine meninger, Fnatt, jeg opplever deg vanligvis som veldig klok og nyansert. Kanskje dette traff meg nettopp av den grunn.

Takk! Jeg er veldig åpen med hva som har skjedd med meg og det varmer å få forståelse selv om det sikkert er min egen feil at livet ble for mye slit i en periode. Men jeg vil understreke at jeg overhodet ikke er noen kontrollfreak, jeg er ikke en bollebakende husmor med ting på stell. Jeg tok mye ansvar hjemme fordi mannen i flere år har gitt uttrykk for at han er veldig sliten, og da ønsker man jo å avlaste. Så ble det for mye med 3 svangerskap, nattevåk og amming i tillegg. Og det året jeg har hatt unner jeg INGEN. Den fortvilelsen, de smertene, søvnløse netter, oppkast, konstant diare, osv - og stadige tilbakefall fordi det omtrent er umulig å ta det så rolig at kroppen restituerer seg med 3 relativt små barn.

Det verste er at jeg antageligvis hadde skrevet akkurat det samme som Hattifnatten for halvannet år siden... Har lært en ting og to om hvordan livet kan ta brå svinger kan man si.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Takk! Jeg er veldig åpen med hva som har skjedd med meg og det varmer å få forståelse selv om det sikkert er min egen feil at livet ble for mye slit i en periode. Men jeg vil understreke at jeg overhodet ikke er noen kontrollfreak, jeg er ikke en bollebakende husmor med ting på stell. Jeg tok mye ansvar hjemme fordi mannen i flere år har gitt uttrykk for at han er veldig sliten, og da ønsker man jo å avlaste. Så ble det for mye med 3 svangerskap, nattevåk og amming i tillegg. Og det året jeg har hatt unner jeg INGEN. Den fortvilelsen, de smertene, søvnløse netter, oppkast, konstant diare, osv - og stadige tilbakefall fordi det omtrent er umulig å ta det så rolig at kroppen restituerer seg med 3 relativt små barn.

Det verste er at jeg antageligvis hadde skrevet akkurat det samme som Hattifnatten for halvannet år siden... Har lært en ting og to om hvordan livet kan ta brå svinger kan man si.

Jeg har også lært mye av min motgang. Nå er mine plager stoffskifterelatert, men det er klart at enkelte ting ved min personlighet kan ha vært med på å gjøre det verre, det er nesten umulig å si, men jeg er dessverre (dvs var) både perfeksjonist, kontrollfrik og umåtelig effektiv. Likevel tror jeg det blir ganske galt å legge skyld på den enkelte når en rammes av ting som ME, CFS og utmattelse.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Ermen jeg mener også at noen bruker det som munnhell på samme måte som mange sier at de har migrene bare de får den minste hodepine. Som migrenepasient synes jeg sistnevnte e ganske irriterende.

Det kan jeg veldig godt skjønne. Jeg blir direkte lei meg når noen skal "trøste" meg med å si at de også blir trøtte iblant, og "alle blir slitne av og til", som om min tilstand var helt vanlig og normal og noe en må regne med.