En tredjedel av befolkningen på trygd

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Nå er det to ting her: For det første er det ikke bare hva den enkelte måtte synes gjør en til et lykkeligere menneske som teller, samfunnets behov for å få enkelte oppgaver gjort og for å presse litt på kontakt med arbeidslivet er også viktig synes jeg. Jeg er ikke ferdigtenkt her så ikke skyt meg, men i utgangspunktet synes jeg ikke det er galt om det stilles noen krav hvis man mottar såpass store overføringer fra staten som trygd er og man har helsemessig mulighet til det. Men jeg vet slike utsagn ofte oppleves som nedverdigende.

Og selvfølgelig passer det ikke for alle å sosialisere seg med eldre eller å gjøre annet sosialt arbeid. Hverken barn eller eldre bør overlates til mennesker som ikke liker å jobbe med dem, det sier seg selv synes jeg. Men for noen kan det kanskje passe, og for andre er det kanskje noe annet som passer.

Men da lurer jeg på hvorfor dette skal være arbeid for trygd? Hvis man skal forvente av en uføretrygdet at den skal gjøre den jobben med å trille eldre på tur, for å bruke det eksempelet, så tenker jeg at den personen ikke burde være uføretrygdet, men heller ansatt i den jobben og fått lønn for det.
Er det ikke sånn at når man er uføretrygdet, så er man for syk til å jobbe? Eller i mitt tilfelle, for syk til å jobbe mer enn 50%, men frisk nok til å faktisk utføre noen jobber 50% og da heve lønn for det?

Jeg vet jeg kverulerer her altså, bare for å ha sagt det.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Men da lurer jeg på hvorfor dette skal være arbeid for trygd? Hvis man skal forvente av en uføretrygdet at den skal gjøre den jobben med å trille eldre på tur, for å bruke det eksempelet, så tenker jeg at den personen ikke burde være uføretrygdet, men heller ansatt i den jobben og fått lønn for det.
Er det ikke sånn at når man er uføretrygdet, så er man for syk til å jobbe? Eller i mitt tilfelle, for syk til å jobbe mer enn 50%, men frisk nok til å faktisk utføre noen jobber 50% og da heve lønn for det?

Jeg vet jeg kverulerer her altså, bare for å ha sagt det.

Jeg tenker at dette kan være oppgaver som enten er for små eller som har en egenart som ikke gjør det naturlig å opprette det som en stilling med en gitt stillingsprosent. For eksempel. Og som da kan passe en arbeidsstokk med veldig variabel kapasitet og som dermed er for ustabil til å forholde seg til en ordinær arbeidsgiver. Jeg filosoferer egentlig bare nå altså, jeg vet ikke om dette er formålstjenlig eller gjennomførbart på noe plan. Men det er ikke helt uvanlig at uførhetsdiagnosen er påvirket både av type yrke og bosted, slik at det er ikke slik at alle som er uføretrygdet ikke ville hatt muligheten til å gjøre noe hvis det var behov for det og et system for det. Selv om det gjelder en god del også, og kanskje i større grad etterhvert som regelverket er blitt strammet inn.