Å ikke spise opp maten sin - er det uhøflig?

[Tallulah]

Nei, det syns jeg ikke. Der man forsyner seg selv hadde jeg nok gjort mitt for å greie å spise opp, og hadde nok hvertfall spist 3/4. Om man bare har pirket litt i det etter å ha dynget på, er det litt uhøflig.

[Arktis]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nei, det syns jeg ikke. Der man forsyner seg selv hadde jeg nok gjort mitt for å greie å spise opp, og hadde nok hvertfall spist 3/4. Om man bare har pirket litt i det etter å ha dynget på, er det litt uhøflig.

Helt enig

[Bille]

Jeg synes ikke det er uhøflig. Det skjer meg titt og ofte, så kanskje derfor jeg ikke synes det. Men jeg ser virkelig ikke poenget med å spise opp hvis man virkelig er mett og jeg er slik at jeg kan bli helt plutselig bråmett. Og jeg innehar ikke egenskapen som gjør det mulig å fortsette når jeg virkelig har blitt mett.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Bille, her.

Jeg synes ikke det er uhøflig. Det skjer meg titt og ofte, så kanskje derfor jeg ikke synes det. Men jeg ser virkelig ikke poenget med å spise opp hvis man virkelig er mett og jeg er slik at jeg kan bli helt plutselig bråmett. Og jeg innehar ikke egenskapen som gjør det mulig å fortsette når jeg virkelig har blitt mett.

Poenget er selvsagt å ikke forsyne seg med mer enn man ønsker å spise, og det er det jo mange gode grunner til.

Dannelsen ligger med andre ord ikke i å stappe seg til man nesten eksploderer, men å ikke ta for mye på tallerkenen i utgangspunktet.

[løve70]

Jeg tenker veldig likt som deg Polyanna.

Pleier også alltid å kommentere til kelner/vert at det var veldig godt, men at jeg ikke klarte å spise opp.

[leaht]

Nei, det er ikke uhøflig å ikke spise opp. Så mange mennsker lever med et vanskelig forhold til mat, og det å tvinge i seg selv bare for å være grei synes jeg er uaktuelt.

Hvis jeg ikke klarer/vil spise opp gjør jeg ikke noe vesen av det. Takker bare og sier jeg er mett. Som barn måtte jeg alltid spise opp alt på tallerkenen, og mange ganger opplevdes det som helt fryktelig.

Med det sagt- jeg spiser som regel opp maten min, men jeg får forsyne meg selv.

[Billa]

Å ikke spise opp alt som andre har servert, er OK. Å være så grådig at man ikke evner å spise det man selv har forsynt seg med, vitner om lite dannelse eller etikette.

Jeg grøsser over de mengdene med mat som står igjen etter hotellgjester på bordene etter frokost. Barn og voksne lesser på med brød og pålegg, varmt og kaldt, og det virker ikke som om foreldre synes det er viktig å vise vei i forhold til det å plukke med seg mer enn man akter å spise. Våre unger får ikke fritt forsyne seg av buffeter, og det skal være tomt på tallerken før de får hente seg en ny runde. Fråtsing gjør meg uvel.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg grøsser over de mengdene med mat som står igjen etter hotellgjester på bordene etter frokost. Barn og voksne lesser på med brød og pålegg, varmt og kaldt, og det virker ikke som om foreldre synes det er viktig å vise vei i forhold til det å plukke med seg mer enn man akter å spise. Våre unger får ikke fritt forsyne seg av buffeter, og det skal være tomt på tallerken før de får hente seg en ny runde. Fråtsing gjør meg uvel.

Enig, buffeter, særlig under familieferier, unngår jeg. Det er helt utrolig hva mange foreldre synes er helt greit at barna driver med når de forsyner seg selv. Det er forøvrig noen voksne som holder på slik også. "Nå har vi betalt, så nå skal det fråtses og grises!"

I jobbsammenheng er det buffet hver dag, takk og lov har jeg enda til gode å se slik opptrden der.

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Poenget er selvsagt å ikke forsyne seg med mer enn man ønsker å spise, og det er det jo mange gode grunner til.

Dannelsen ligger med andre ord ikke i å stappe seg til man nesten eksploderer, men å ikke ta for mye på tallerkenen i utgangspunktet.

Ja, det er klart man alltid prøver å ta akkurat passe mengde.

[Blå]

Jeg synes det er lov å la mat ligge igjen når man ikke har forsynt seg selv. Og er også alltid nøye med å fortelle kelneren at det var godt, bare litt for mye.

Det hender også at jeg forsyner meg med litt for mye og ikke klarer å spise opp, men det er en sjeldenhet.

Jeg tvinger ikke barn til å spise opp. Men siden mine egne barn er småspiste og lett kan finne på å si at de er mette bare fordi de er lei av å sitte til bords så får de ofte beskjed om å sitte ved bordet litt til. Og "mens jeg sitter her så spiser jeg litt til" skjer faktisk ganske ofte. En vanlig setning hjemme hos oss er derfor "får jeg lov til å være mett nå?". Men om jeg ikke tvinger dem til å i hvert fall vurdere å spise mer middag, så ender det bare med at de er skrubbsultne en time senere og bruker en times tid på å småspise kvelsmat. :lei: