Om du fikk velge bort mann og/eller barn ...

[Anne C]

Hvis mannen min ikke hadde hatt et så sterkt ønske om barn, så hadde vi ikke hatt barn. Det hadde sikkert vært fint det og. Bare oss to stadig på farten for å utforske nye steder av verden. Jeg var nesten 31 år når jeg fikk eldste, og jeg husker at jeg synes det var deilig å få noe annet å tenke på enn meg selv.

Når det er sagt så er jeg usikker på om jeg egentlig egner meg som mor, i alle fall noen ganger.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Når det er sagt så er jeg usikker på om jeg egentlig egner meg som mor, i alle fall noen ganger.

Godt vi er flere.

[Ine]

Jeg ville ikke byttet bort samboeren min, og ikke byttet bort det å ikke ha barn. Jeg føler det sånn at det er svært få menn der ute som passer like godt sammen med meg som han. Hadde jeg valgt anderledes i fortiden hadde jeg sikkert ikke møtt han heller, så jeg er glad for at det ble som det ble, selv om jeg kanskje undervegs var usikker på om jeg valgte riktig ift menn/utdanning osv.

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i det at noen tror de ville vært mindre egoistisk uten barn. Ja, kanskje det med at man ikke har så mye tid til seg selv med barn, men altså, at barn hadde gjort meg mindre egoistisk i forhold til andre, nei. Dessuten kjenner jeg meg selv så godt at jeg vet jeg ikke hadde vært lykkelig med barn og bekymringer som følger.

Noe annet er spørsmålet om jeg hadde hatt en annen personlighet og dermed andre ønsker ift barn om jeg hadde hatt andre foreldre/annen oppvekts/barneoppdragelse, men det er jo ting man ikke kan endre. Jeg er den jeg er, og føler at oppgaven med å oppdra/veilede et annet menneske er for stor for meg/oss, jeg/vi har det bedre og vi tror vi er lykkeligere/får et bedre liv uten barn, da velger vi bort det. Best både for oss og de eventuelle barna.

Noe jeg "angrer" på i ettertid er at jeg valgte å ha en jobb der jeg ble utsatt for et arbeidsmiljø som ga meg kroniske plager, men det kunne jeg jo ikke vite da, og virket helt rasjonelt den gang. Uflaks. Men sånn er livet, man kan ikke kontrollere alt, og da gjelder det å gjøre det beste ut av det.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Jeg ville ikke byttet bort samboeren min, og ikke byttet bort det å ikke ha barn. Jeg føler det sånn at det er svært få menn der ute som passer like godt sammen med meg som han. Hadde jeg valgt anderledes i fortiden hadde jeg sikkert ikke møtt han heller, så jeg er glad for at det ble som det ble, selv om jeg kanskje undervegs var usikker på om jeg valgte riktig ift menn/utdanning osv.

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i det at noen tror de ville vært mindre egoistisk uten barn. Ja, kanskje det med at man ikke har så mye tid til seg selv med barn, men altså, at barn hadde gjort meg mindre egoistisk i forhold til andre, nei. Dessuten kjenner jeg meg selv så godt at jeg vet jeg ikke hadde vært lykkelig med barn og bekymringer som følger.

Noe annet er spørsmålet om jeg hadde hatt en annen personlighet og dermed andre ønsker ift barn om jeg hadde hatt andre foreldre/annen oppvekts/barneoppdragelse, men det er jo ting man ikke kan endre. Jeg er den jeg er, og føler at oppgaven med å oppdra/veilede et annet menneske er for stor for meg/oss, jeg/vi har det bedre og vi tror vi er lykkeligere/får et bedre liv uten barn, da velger vi bort det. Best både for oss og de eventuelle barna.

Noe jeg "angrer" på i ettertid er at jeg valgte å ha en jobb der jeg ble utsatt for et arbeidsmiljø som ga meg kroniske plager, men det kunne jeg jo ikke vite da, og virket helt rasjonelt den gang. Uflaks. Men sånn er livet, man kan ikke kontrollere alt, og da gjelder det å gjøre det beste ut av det.

Jeg er litt nysgjerrig, så jeg lurer på hvorfor du engasjerer deg i på et foreldreforum når du ikke har barn? Jeg spør ikke for å være ekkel, bare fordi jeg lurer. Fordi jeg vet med meg selv at dersom jeg ikke hadde planer om å få barn så hadde jeg ikke vært på et foreldreforum.

[Nyx]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg er litt nysgjerrig, så jeg lurer på hvorfor du engasjerer deg i på et foreldreforum når du ikke har barn? Jeg spør ikke for å være ekkel, bare fordi jeg lurer. Fordi jeg vet med meg selv at dersom jeg ikke hadde planer om å få barn så hadde jeg ikke vært på et foreldreforum.

Jeg kan selvfølgelig bare snakke for meg selv. Jeg har ikke, har aldri ønsket meg, og vet ikke om jeg noen gang kommer til å få lyst på barn.
Jeg registrerte meg på FP etter at jeg i lang tid hadde lusket rundt som gjest her inne. Jeg fant forumet ved tilfeldighet, gjentatte ganger, når jeg googlet etter ting jeg lurte på! Bl.a. tips til konfirmasjons- bryllups- og dåpsgaver, tips om hvordan å vaske bunadsskjorta, sølvpuss og andre husmor-greier osv. Nesten hver gang jeg googlet noe jeg lurte på, så var det på FP jeg måtte for å finne svaret.
Det endte jo med at jeg leste noen av de andre trådene også, og da så jeg raskt at her blir diskutert mye annet også, ikke bare svangerskap, barn og bleier!
(Og så må jeg si at jeg finner det litt betryggende hvis jeg lurer på noe som "er så opplagt at alle burde vite", så er det likevel noen andre som har lurt på det samme før meg, sånn at jeg finner et svar på det her inne likevel! )

Jeg setter derfor stor pris på forumet selv om jeg ikke er forelder, og av det lille jeg har sett av andre forum så virker det som endel av dem har mye "flåsing" i mangel på et bedre ord, useriøse svar og ufine holdninger og lav terskel for å være kvalme mot hverandre. Da liker jeg bedre forumkulturen her inne, hvor man stort sett tar hverandre på alvor, selv om man selvfølgelig ikke alltid kan være enige Og det er det også rom for: uenighet. Så, her er jeg da, på foreldreforum, selv om jeg ikke er forelder!