Mobbing blant voksne

[Pebbles]

Ordet "mislike" sitter langt inne hos meg også. Jeg har blitt såpass sosialt rund i kantene i voksen alder at jeg synes de aller fleste er ok folk - det er mulig jeg har vært spesielt heldig med kolleger og annet nettverk, for jeg kan telle på én hånd folk jeg "misliker". Det er da fortrinnsvis folk som behandler andre mennesker dårlig - jeg misliker aldri andre for småting.

Jeg synes ikke det er rart om man blir lei seg for uttaleleser om en selv på nett. Den jevne, aktive FP'er vet mer om mitt indre liv enn de fleste jeg omgåes irl. Det er klart at man da gjør seg veldig sårbar for tilbakemeldinger. Jeg har ved en to-tre anledninger fått "støttende" kommentarer av arten "Dette er jo helt sjokkerende, men jeg er faktisk enig med Zoë ". Jeg har aldri følte meg mer freakish enn når jeg har lest slike kommentarer. Så fuckings far out er jeg vel for pokker ikke, tenker jeg da.

Jeg har mer enn én gang prist meg lykkelig for at jeg aldri har vært utsatt for mobbing eller annen form for trakassering. Når man kjenner hvor vond én enslig sårende kommentar i enkelte situasjoner kan være, så kan man bare forestille seg hvor negativt gjentatt nedvurdering og plaging vil være for psykisk og emosjonell velvære og i sin tur selvfølelsen. Det har jeg stor respekt for.

Jeg synes du setter ord på noe viktig mtp behandling av folk man ikke har så mye til overs for, Skremmern. Så lenge det ikke blir en daglig tvangstrøye, så tenker jeg at barn ikke har vondt av å tilbringe litt tid med andre barn som de ikke er en fullkommen match med. Og samtidig så er dette med å behandle alle andre respektfullt og omsorgsfullt det aller beste grunnlaget for å skape et klima der mobbing ikke får vokse og blomstre.

Jeg hadde senest i dag en elevsamtale med en tenåringsgutt som beskriver seg selv som lett å irritere og litt småarrogant. Han sa følgende: "Jeg har lett for å ikke like andre. Men jeg viser det ikke tydelig og jeg oppfører meg høflig mot alle."