"Skal du bli lærer, får du ta tak..."

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Altså, vennskap for unger er viktig, helt klart, men det nytter ikke med et godt miljø på skolen om lærerne er dårlige pedagoger og man har for få ressurser å sette inn til dem som trenger det.

Det skal vel godt gjøres om du finner en skole med dårlig miljø, dårlige pedagoger OG for få ressurser. Litt av alle på mange skoler ja, men en dårlig lærer på en skole er ikke det samme som at alle er dårlige. Ei heller at en dårlig rektor er det samme som dårlige lærere.

[Nessie]

Jeg er ikke nødvendigvis imot karakterer i barneskolen, jeg er bare litt skeptisk til hvordan det vil bli brukt. Vil barna få muligheten til å bli fulgt opp annerledes med en karakter? Det skal jo ligge vurderinger bak disse karakterene, så jeg skjønner ikke hvorfor de konkrete karakterene blir så viktige.
Jeg er muligens litt preget av at jeg blir litt oppgitt over at alt skal resultatmåles/styres idag, og litt skeptisk til hva alt materialet man får inn faktisk blir brukt til.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Det skal vel godt gjøres om du finner en skole med dårlig miljø, dårlige pedagoger OG for få ressurser. Litt av alle på mange skoler ja, men en dårlig lærer på en skole er ikke det samme som at alle er dårlige. Ei heller at en dårlig rektor er det samme som dårlige lærere.

Nei, men slik soM det norske skolesystemet fungerer så er man stor sett stuck med den læreren man får gjennom hele barneskolen. Feks fikk min datter udugelig lærer i 2. klasse, og samme lærer er enda klasseforstander der. Da nytter det særdeles lite om hun er den eneste dårlige læreren på skolen, gitt.

Og mht ressurser så hjelper det lite om man har mye ressurser, om de ikke settes inn før det er gitt diagnose, og det er gjengs enighet om at diagnose ikke settes før i 4. klasse. At man ikke strør om seg med diagnoser er jeg enig i, men man burde virkelig sette inn ressurser med en gang man ser noen sliter, i påvente av diagnose.

Datteren min fikk feks først diagnose nå i sommer. Men hun har hatt hjelp på skolen i 2,5 år, og skolen fattet før sommeren vedtak på et omfattende hjelpeopplegg hvor omtrent halvaparten av skoledagen blir 1-1 undervisning og hvor hun resten av tiden har en i klasserommet som kan hjelpe henne. Deretter ble vi anbefalt å få diagnose via psykolog.

Og datteren vår har ikke tunge vansker, hun har mild dysleksi og oppmerksomhetsbiten av ADHD. Hun er normalt smart, men ligger langt etter etter 2,5 år i norsk skole hvor hun lærte overhode ingenting. Hjelpen hun får settes inn for at hun skal ta igjen det hun ligger etter (etter 2,5 år i amerikansk skole leder hun nå på 2. klassenivå (tilsvarende 3. klasse i Norge). På et annet språk enn morsmålet, et språk som er vesentlig vanskeligere å lese en norsk). Dette skyldes ene og alene at hun her blir sett og får hjelp, tilpasset de problemene hun har.