Arveklær

[Malama]

finsortering hadde jeg ikke brydd meg om, men våt regnjakke som lukter kattpiss er et hakk eller tre over "litt falmet" da?

Små minihull i ullbodyer (hva pokker er det den påståtte forsiktige ullvasken i maskina gjør, spiser dem?) eller flekker jeg ikke har merket meg ved, ja, det går i sekken. Men sånn egentlig så skjer følgende: "oi, denne [insert klesplagg] var for liten, putter den i boksen for fravokst tøy. Når boksen er full, eller jeg får overskudd til det, sorteres denne videre i et par større bokser, en etter Knerten, og en etter Mikro, for å gjøre viderearven lettere. Når min bror kommer på besøk, eller vi skal besøke dem, så tar han med seg en størrelse eller to. Ingen av oss ser mye på tøyet, men all den tid det hadde funnet veien opp i kommodeskuffen til en av ungene før jeg oppdaget at den var for liten, så antar jeg at det ikke er veldig ødelagt. Og det er selvsagt derved også rent. Rengtøy, utetøy etc vaskes og tørkes før det legges bort, når vi innser at det er på tide med et sett som er større. (Men nå som Knerten har kommet i en "forbruksalder" på denslags, må jeg nok komme til å informere om at disse egner seg best som reservedresser.)

(Det min bror har med tilbake etter min nevø stappes forøvrig rett i boksen for smått guttetøy, eneste sortering jeg gjør der er å plukke ut det jeg mener Mikro han bruke, ull og en del bukser for det meste. Jeg teller ikke om alt er der, eller vurderer om det er "pent nok brukt" altså, klær er for å brukes. Men da er det jo greit at mange kan bruke dem, for små unger sliter i alle fall ikke ut klærene sine.)