"Har erkjent de faktiske forhold, men erkjenner ikke straffeskyld"?

[mkj]

Jeg sier som Katta at det heldigvis ikke er så lett for oss å forstå oss på dette vesenet her.

Han innrømmer at han har gjort det, men at det var en dyd av nødvendighet og ingenting han bør straffes for.

Mannen er jo klin hakkende gal, og iom at han ikke viser noen form for anger, snarere stolthet over det han har gjort, så er det for meg åpenbart at den mannen aldri mer kommer ut i friluft i sin levetid. Det er det viktigste for meg. Om det blir i form av straff eller behandling, det er underordnet det at han ALDRI må få slippe ut. Å kalle det straff blir uansett for spinkelt, det finnes ikke en straff som gjør at han har 'gjort opp' for sine synder.