Hvem var du på videregående?

Det der med "de kule" var vi som gikk yrkisen på mannsdominerte linjer vidunderlig fritatt fra. Det nærmeste vi kom var vel en av gutta i klassen som sa til meg første dagen på skolen: "Du kommer lite til å stryke i alle fag! " Men han var plenty real nok til å også si på avslutningsfesten et år seinere: "Jeg dreit meg lite ut med det der'a - jeg trodde ikke du skulle slå oss ned i støvla alle sammen. :klaskepåskulderen:"

Det var helt lov og helt greit å være annerledes der. Jeg tror ikke jeg hadde vært den jeg er i dag hvis jeg ikke hadde funnet veien til yrkisen. Det halve året med gjesteopptreden på allmenne fag ville tatt knekken på meg om det skulle blitt tre fulle år av det.

[Flubby]

På skolen min var "de kule" gjerne ungdommer med veldig mange venner, de hadde økonomi til å følge motene slavisk og de var sosiale pådrivere både når det gjaldt fester, skolearrangementer, elevråd, russestyre osv. Hvilken bydel man bodde i, om du hadde et "kjent" etternavn osv hadde mye å si for sosial status på skolen. Jeg syntes disse elevene var såpass kjipe at jeg ikke gadd bruke energi på engang bli kjent med dem, og tviler egentlig på at jeg nå vil kunne navngi eller huske ansiktene til halvparten av dem engang.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

På skolen min var "de kule" gjerne ungdommer med veldig mange venner, de hadde økonomi til å følge motene slavisk og de var sosiale pådrivere både når det gjaldt fester, skolearrangementer, elevråd, russestyre osv. Hvilken bydel man bodde i, om du hadde et "kjent" etternavn osv hadde mye å si for sosial status på skolen. Jeg syntes disse elevene var såpass kjipe at jeg ikke gadd bruke energi på engang bli kjent med dem, og tviler egentlig på at jeg nå vil kunne navngi eller huske ansiktene til halvparten av dem engang.

Enig. Jeg tror også at det gjelder veldig mange -de "kule" var de som selv mente de var kule, og de som mente at andre så opp til dem. Uten at det var tilfelle. Som lærer på vgs ser jeg det samme. Det er en gjeng som helt ærlig tror at andre vil være som dem, fordi de selv mener at de er kjempekule, gjør kule ting, har kule klær og oppfører seg kult. Som regel er det ikke så mange som faktisk synes de er så kule eller vil være som dem...

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

På skolen min var "de kule" gjerne ungdommer med veldig mange venner, de hadde økonomi til å følge motene slavisk og de var sosiale pådrivere både når det gjaldt fester, skolearrangementer, elevråd, russestyre osv. Hvilken bydel man bodde i, om du hadde et "kjent" etternavn osv hadde mye å si for sosial status på skolen. Jeg syntes disse elevene var såpass kjipe at jeg ikke gadd bruke energi på engang bli kjent med dem, og tviler egentlig på at jeg nå vil kunne navngi eller huske ansiktene til halvparten av dem engang.

Det må jo i så fall være de selv som anså seg som kule. Jeg ville neppe gjort det, verken da eller nå.

[Flubby]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Det må jo i så fall være de selv som anså seg som kule. Jeg ville neppe gjort det, verken da eller nå.

Jeg vet ikke, det virket på meg som om det var en mengde folk som sirklet rundt disse og forsøkte å innynde seg med dem med mer eller mindre hell, så jeg tror nok de sånn generelt ble ansett som populære.

[Zip]

Jeg var gankse stille og beskjeden og middels skoleflink, godt likt av lærere. Hadde mange venner og var populær blandt gutta. Var på endel fester og ble sammen med en som var 4 år eldre og var mye på fest og diverse ting...!. Flytta sammen med han en periode men det ble slutt etter to år. Flytta hjem. Ble etterhvert sammen med min nåværende mann.