Barnefilmer og språkbruk

[Tevanga]

Unger er jo så forskjellige. Min 7 åring har elsket dinosaurer fra han var 3 år. Da mener jeg ikke snille filmer som Lillefotfilmene, men derimot filmer som den BBC serien som gikk på NRK om "Dinosaurene vender tilbake" Den var temmelig realistisk. Han har sett den gjentatte ganger på dvd. Han har også sett et par av Jurassic Park filmene uten å bli det minste redd. Han har til dags dato aldri hatt mareritt over noe han har sett på film. Han vet at dinosaurer ikke finnes. Vi har lest masse faktabøker om dinosaurer så han kan så mye om emnet at det ikke er skremmende for ham.
Ville aldri latt ham få se Ringenes herre eller Harry Potter filmene. Jeg tror ikke han ville bli redd, men det er ikke filmer for en 7 åring etter min mening. Han ville ikke ha forstått noe særlig av dem.
Folkeeventyrene bryr han seg fint lite om. De skremmer ham i hverfall ikke. Den eneste han har vært litt redd for er kaptein Sabeltann. Han blånektet å se ham da vi var i Dyreparken i Kr. Sand.
Det at grensene flyttes oppdaget jeg et eksempel på her om dagen. Min datter på 4 år ville se Disneys tegnefilm " Skjønnheten og Udyret" som kom ut i 1991. Den hadde 10 årsgrense. Ringenes herre hadde vel 11 årsgrense. De to filmene kan ikke akkurat sammenlignes når det gjelder å være skumle.

En må vel se ungene litt an. Noen tåler mer enn andre. Jeg var livredd Pompel og Pilt og mr. Nelson da jeg var liten. Mine barn hadde ikke forstått hva som var så skummelt med de. TV-mediet har nok gjort barn litt mere hardhudet i dag enn det jeg var.
Ellers er jeg enig i at oversettelsene mange ganger er ganske fantasiløse. Det burde vært mulig å moderere språket utfra hvilken målgruppe filmen har.