Barn dopes i søvn

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Miraluca, her.

Stor forskjell på å få medisiner av medisinske grunner, som f.eks allergier, enn pga søvnproblemer av psykiske grunner eller noe slikt. Høres jo ut som dere ikkje har noe valg og virkelig har behov for medisinene her da!
At han sover er bare en kjekk bieffekt!

På hvilken måte er det en forskjell for barnet, egentlig? Om barnet får medikamentene på grunn av allergi eller søvnvansker, har neppe noe å si for eventuelle avhengigheter eller bieffekter.

Sitat:

På den ene siden vil eg si at eg syns medisinering av ting som kan behandles uten er veldig unødvendig og ofte en forhastet løsning, uansett om det gjelder voksen eller barn. Da spesielt sovemedisiner, antidepresiva og lignende.. Føler at det ofte blir skrevet ut medisiner hakket for kjapt fordi helsevesenet ikkje har tid eller kapasitet til å følge opp/behandle på andre måter. Mulig det er feiloppfatning, men de sier jo i denne artikkelen at vi er sannsynligvis på verdenstoppen med uskriving av disse preperatene til barn, så NOE er det jo som gjør at vi trekker opp denne statistikken.

Jeg kjenner ingen som har gitt sovemedisiner til barn med lett hjerte eller uten å ha forsøkt "alt annet" i forkant. Og da mener jeg ingen. Og siden vi har forsket ganske mye på soving på barn, så har jeg snakket med en hel del som har forsøkt det. Og alle har sagt at medisinering var absolutt siste utvei.

Sitat:

På den andre siden vet eg ikkje ka eg hadde gjort om det var MITT barn som var "umulig" å få til å sove, eller våknet ørti ganger iløpet av hele natten i veldig lang tid.

Men det kan jeg fortelle deg: Når du ikke har sovet mer enn to timer sammenhengende søvn en eneste natt eller dag på mer enn halvannet år, når ettåringen er våken hver eneste natt i fire måneder mellom kl 02-05, og når du i tillegg jobber full stilling på dagtid, da gjør du absolutt hva som helst for å få sove bare litt mer. Det er rett og slett ikke mulig å forestille seg hva som skjer med en når kroppen og hodet rives i stykker av søvnmangel; det er en aldeles uutholdelig tilstand. For vårt vedkommende var det ikke snakk om å velge mellom en behagelig tilværelse med medisinering eller en slitsom tilværelse uten; det var snakk om å overleve nok til å berge ekteskapet og klare å være akseptabelt gode foreldre for både hun som ikke sov og for storesøsteren, som også hadde behov for foreldre som var i stand til å ta seg av henne på halvveis anstendig vis.

Og bare for å sette det hele i perspektiv: jeg ammet dette barnet annenhver time om natten fra hun ble født til hun var ti måneder gammel, og jeg opplevde ikke det som et problem i det hele tatt. Jeg ville aldri vurdert å medisinere henne på et slikt grunnlag. De problemene jeg snakker om kom senere, og da snakker vi virkelig søvnterror.

Jeg tror man godt kan være forsiktig med å anta at folk som går til det drastiske skrittet å gi barnet sitt sovemedisin gjør det fordi det er bekvemt. Folk flest tar virkelig ikke lett på slikt, og det er både fordømmende og frekt å anta at slike virkemidler blir tatt lett på eller brukes når det ikke virkelig er tvingende nødvendig.