Oppfordre jenter til å velge realfag?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Det er lite trøst å gi når man er lege, synes jeg, og det er jeg glad for, for det var ikke en interesse for omsorg primært som gjorde til at jeg ønsket å bli lege. Jeg liker å være den som vurderer, avgjør, som bestemmer behandlingsopplegg og gir tilbakemeldinger til pasienten. Og må innrømme at jeg liker å kunne tre til side og overlate trøst og omsorg til det mer kontinuerlige avdelingspersonellet, eller til pårørende, når jeg føler at det meste er sagt.

Så vidt jeg skjønner er det ikke så mye trøsting som blir sykepleiere til del heller. I alle fall har jeg inntrykk av at veldig mange klager (med god grunn) over at arbeidspresset ikke tillater den omsorgen de gjerne skulle gitt.

Samtidig er det flere legetyper som gir godt rom for "trøsting". Jeg antar for eksempel at fastleger har mye mer "trøsting" i sin arbeidsdag enn sykehusleger.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Så vidt jeg skjønner er det ikke så mye trøsting som blir sykepleiere til del heller. I alle fall har jeg inntrykk av at veldig mange klager (med god grunn) over at arbeidspresset ikke tillater den omsorgen de gjerne skulle gitt.

Samtidig er det flere legetyper som gir godt rom for "trøsting". Jeg antar for eksempel at fastleger har mye mer "trøsting" i sin arbeidsdag enn sykehusleger.

Akkurat på mitt arbeidssted er det miljøarbeidere med ulik bakgrunn, ikke bare sykepleiere. Jeg ga mye trøst som fastlege og ble godt likt på grunn av det, men det var ikke den delen av jobben jeg likte best eller har best anlegg for.

De (ørti) gangene jeg var innlagt på KK i fjor hadde for øvrig sykepleierne tydeligvis god tid til å gi trøst (som jeg ikke ville ha ), men det er nok veldig variabelt hva man rekker, avhengig av arbeidsstedet.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Akkurat på mitt arbeidssted er det miljøarbeidere med ulik bakgrunn, ikke bare sykepleiere. Jeg ga mye trøst som fastlege og ble godt likt på grunn av det, men det var ikke den delen av jobben jeg likte best eller har best anlegg for.

Det skjønner jeg godt, men her var jo spørsmålet hvorvidt man som lege kan være en "trøster", og det sier jo du også at man kan. Jeg mener ikke å antyde at man må være det.

For å parafrasere Esme, så er anestesileger ekstra heldige, for de slipper å snakke med pasientene i det hele tatt.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det skjønner jeg godt, men her var jo spørsmålet hvorvidt man som lege kan være en "trøster", og det sier jo du også at man kan. Jeg mener ikke å antyde at man må være det.

For å parafrasere Esme, så er anestesileger ekstra heldige, for de slipper å snakke med pasientene i det hele tatt.

Joda. Men i forhold til HV sin tanke om at dersom datteren skulle bli opptatt av å gi trøst og omsorg, så mener jeg faktisk at legeyrket er nokså uegnet til å fylle det ønsket.
En trøstende fastlege har lang kø på venterommet.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Joda. Men i forhold til HV sin tanke om at dersom datteren skulle bli opptatt av å gi trøst og omsorg, så mener jeg faktisk at legeyrket er nokså uegnet til å fylle det ønsket.
En trøstende fastlege har lang kø på venterommet.

Du har helt sikkert rett, men da kan man jo eventuelt velge psykolog i stedet.

Poenget er jo at det går an å tenke en millimeter utenfor boksen man gjerne sitter i når man som 19-årig jente skal velg utdannelse.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Joda. Men i forhold til HV sin tanke om at dersom datteren skulle bli opptatt av å gi trøst og omsorg, så mener jeg faktisk at legeyrket er nokså uegnet til å fylle det ønsket.
En trøstende fastlege har lang kø på venterommet.

Jeg tror ikke egentlig det er trøstebehovet som driver så mange damer inn i sykepleien, det er vel mer at det er ett av de yrkene folk vet om, som liksom er "greit" at damer blir uten at det går på tvers av damerollen. Førskolelærer er et annet. Man er glad i barn (kanskje) og vil jobbe med barn. Og blir førskolelærer, ikke barnepsykolog, barnelege eller noe annet. For det tør man ikke, har ikke hørt om eller synes det blir lenge med 6 år på skolen eler noe sånt.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg tror ikke egentlig det er trøstebehovet som driver så mange damer inn i sykepleien, det er vel mer at det er ett av de yrkene folk vet om, som liksom er "greit" at damer blir uten at det går på tvers av damerollen. Førskolelærer er et annet. Man er glad i barn (kanskje) og vil jobbe med barn. Og blir førskolelærer, ikke barnepsykolog, barnelege eller noe annet. For det tør man ikke, har ikke hørt om eller synes det blir lenge med 6 år på skolen eler noe sånt.

Det er nok helt sant.

Jeg ler litt av mange av dem som sa "gidder du virkelig å studere i 6 år" til meg for 14 år siden, og som har endt opp med å studere langt lenger, for de har ombestemt seg litt underveis eller bygget på noe som i utgangspunktet var en kort utdannelse.