"Frittgående barn"

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes ikke det er så rart om den samme personen kan synes det er både lurt og forsvarlig å la barnet gå alene til butikken eller skolen, samtidig som vedkommende kan synes det er fullstendig uforsvarlig å la et ikke svømmedyktig barn leke alene på svaberget. Det er jo to vidt forskjellige situasjoner som ikke har noe med hverandre å gjøre.

Og der er jeg HELT uenig. I store deler av Norge er det ikke lang vei til vann. Om barna går helt fritt så har du ingen mulighet til å vite om de leker på et svaberg. Det jeg stusser over er at de som mener barn skal ha frihet samtidig kritiserer de foreldrene hvis barn har tatt dårlige valg mtp sin frihet. Jeg tviler nemlig på at ungene fikk lov til å leke på svaberget.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Og der er jeg HELT uenig. I store deler av Norge er det ikke lang vei til vann. Om barna går helt fritt så har du ingen mulighet til å vite om de leker på et svaberg. Det jeg stusser over er at de som mener barn skal ha frihet samtidig kritiserer de foreldrene hvis barn har tatt dårlige valg mtp sin frihet. Jeg tviler nemlig på at ungene fikk lov til å leke på svaberget.

Er dette å være HELT uenig, synes du? Jeg sa at jeg synes det å la barn få lov til å leke på svaberg er noe helt annet enn å la dem gå på butikken alene. At noen barn bor i nærheten av svaberg og går til dem uten lov har jo ingenting med den uttalelsen å gjøre.

Men klart, hvis noen på den ene siden argumenterer for å la barn gå fritt ute, og på den andre siden kritiserer foreldre som lar barna gå fritt ute, så er jeg enig med deg i at dette høres merkelig ut. Jeg skjønte bare ikke at det var det du snakket om, for for vårt vedkommende er "gå til butikken/skolen" og "leke på svaberg" så utrolig fjernt fra hverandre at jeg ikke så noen kobling.

[Maz]

Når du snakker om frittgående barn er det for meg noe helt annet enn å la dem gjøre spesifikke ting. Frittgående er langt større frihet enn å gå fra a til b.

Om det er å være frittgående å gjøre en spesifikk ting så er også Mazungen frittgående. For meg får hun være alene, men hun ønsker det ikke. Er hun da frittgående?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Når du snakker om frittgående barn er det for meg noe helt annet enn å la dem gjøre spesifikke ting. Frittgående er langt større frihet enn å gå fra a til b.

Om det er å være frittgående å gjøre en spesifikk ting så er også Mazungen frittgående. For meg får hun være alene, men hun ønsker det ikke. Er hun da frittgående?

Er det meg du spør? Jeg er litt forvirret når det gjelder hva du egentlig snakker om her.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Når du snakker om frittgående barn er det for meg noe helt annet enn å la dem gjøre spesifikke ting. Frittgående er langt større frihet enn å gå fra a til b.

Om det er å være frittgående å gjøre en spesifikk ting så er også Mazungen frittgående. For meg får hun være alene, men hun ønsker det ikke. Er hun da frittgående?

Har du lest tråden? Artikkelen?

Jeg skjønner ikke hva det er du ikke skjønner.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Har du lest tråden? Artikkelen?

Jeg skjønner ikke hva det er du ikke skjønner.

Jeg har lest tråden, og jeg har lest artikkelen og tidligere artikler om temaet. For meg virker det som det går prestisje i å være minst mulig hønemor, samtidig som det for meg virker å være noe motsetninger.

Artikkelen starter med et spørsmål om du lar barnet sykle til biblioteket. Jeg velger å høre på Trygg Trafikk med tanke på når slik er aktuet. Det er overhysterisk i manges øyne. Jeg tror kanskje vi har veldig forskjellig oppfatning av hva selvstendige barn er. Jeg føler at barndommens hvor vi var ute fra morgen til kveld og ropt inn til måltider (som vi i gata mi spiste der det passet) er idealisert som det eneste riktige.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg har lest tråden, og jeg har lest artikkelen og tidligere artikler om temaet. For meg virker det som det går prestisje i å være minst mulig hønemor, samtidig som det for meg virker å være noe motsetninger.

Artikkelen starter med et spørsmål om du lar barnet sykle til biblioteket. Jeg velger å høre på Trygg Trafikk med tanke på når slik er aktuet. Det er overhysterisk i manges øyne. Jeg tror kanskje vi har veldig forskjellig oppfatning av hva selvstendige barn er. Jeg føler at barndommens hvor vi var ute fra morgen til kveld og ropt inn til måltider (som vi i gata mi spiste der det passet) er idealisert som det eneste riktige.

Jeg tror det er bra for barn å ha følelsen av frihet uten vokseninnblanding. Å få leke ute uten at voksne legger seg oppi det, at de blir betrodd ansvar for seg selv. Hva slags kontroll den voksne faktisk likevel har blir noe annet. For mens jeg synes det er flott at man kan sende ut treåringene her, må jeg innrømme at jeg reagerer litt hvis folk faktisk sender dem ut uten å ha noen som helst form for oversikt over hva de driver med. Ikke sånn at man må stå over dem og passe på dem slik vi gjør med ett- og toåringene, men at man kikker ut og vet hva de gjør og hvem de er sammen med.

Bør man så la barnet sitt sykle til biblioteket? Det kommer selvfølgelig an på hvor biblioteket er. For meg hadde det vært direkte uansvarlig å sende ungene på sykkel alene 5-6 km nedoverbakke og langs bilveier med komplekst trafikkbilde for å gi dem gleden av å "sykle til biblioteket". Men hvis man ser setningen litt i overført betydning og tenker "skolebiblioteket" eller istedenfor, altså aktiviteter/områder det er naturlig for dem å ha behov for å ferdes på, har jeg ikke noen problemer med å slippe dem dit. Hvor de kan sykle blir jo ikke bare et spørsmål om frihet og ansvar for dem, men også hva som faktisk er forsvarlig i forhold til trafikkbildet. Det samme gjelder ferdsel i trafikk og i nærheten av vann. Man må ha som mål at de skal greie det etterhvert, men de må ha oppnådd et visst nivå av modenhet og ferdigheter for at dette skal være greit.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg tror det er bra for barn å ha følelsen av frihet uten vokseninnblanding. Å få leke ute uten at voksne legger seg oppi det, at de blir betrodd ansvar for seg selv. Hva slags kontroll den voksne faktisk likevel har blir noe annet. For mens jeg synes det er flott at man kan sende ut treåringene her, må jeg innrømme at jeg reagerer litt hvis folk faktisk sender dem ut uten å ha noen som helst form for oversikt over hva de driver med. Ikke sånn at man må stå over dem og passe på dem slik vi gjør med ett- og toåringene, men at man kikker ut og vet hva de gjør og hvem de er sammen med.

Bør man så la barnet sitt sykle til biblioteket? Det kommer selvfølgelig an på hvor biblioteket er. For meg hadde det vært direkte uansvarlig å sende ungene på sykkel alene 5-6 km nedoverbakke og langs bilveier med komplekst trafikkbilde for å gi dem gleden av å "sykle til biblioteket". Men hvis man ser setningen litt i overført betydning og tenker "skolebiblioteket" eller istedenfor, altså aktiviteter/områder det er naturlig for dem å ha behov for å ferdes på, har jeg ikke noen problemer med å slippe dem dit. Hvor de kan sykle blir jo ikke bare et spørsmål om frihet og ansvar for dem, men også hva som faktisk er forsvarlig i forhold til trafikkbildet. Det samme gjelder ferdsel i trafikk og i nærheten av vann. Man må ha som mål at de skal greie det etterhvert, men de må ha oppnådd et visst nivå av modenhet og ferdigheter for at dette skal være greit.

Ja, jeg også tolker det hele i et litt videre perspektiv, og mer generelt. Selvsagt skal man ikke sende en 3-åring ut i gata i 3 timer, eller la en 6-åring sykle til biblioteket i sentrum, men man må vurdere området og barnet.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Og der er jeg HELT uenig. I store deler av Norge er det ikke lang vei til vann. Om barna går helt fritt så har du ingen mulighet til å vite om de leker på et svaberg. Det jeg stusser over er at de som mener barn skal ha frihet samtidig kritiserer de foreldrene hvis barn har tatt dårlige valg mtp sin frihet. Jeg tviler nemlig på at ungene fikk lov til å leke på svaberget.

målet med å venne barna til litt frihet gradvis under stadig mindre oppsyn er jo nettopp at de skal lære at man ikke skal leke på svaberget. dersom barna plutselig får beskjed om å gå ut å leke i to timer er det jo ikke så rart om noen dårlige valg blir tatt. Dersom man sender barna i butikken, og følger med på tiden, vil man jo raskt få avverget det dersom de tar seg en avstikker ned til svabergene. Dessuten vil vel foreldre med fullt av svaberg på vei til butikken ta eksrta forholdsregler, samme som er nevnt her om at man må ta forholdsregler i traffikerte strøk.