Invitert til kaffe

[Neket]

Jeg har aldri vært i bryllup med kaffegjester, men jeg tenker at det må da være greit så lenge det ikke bare er noen få, og så lenge de har et lokale å være i hvis middagen er for sein? Ikke så gøy å stå på trappa og vente kanskje.

En venninne av meg var kaffegjest i et bryllup langt oppi fjellet (ca 4-5 timers kjøring tror jeg), og de måtte sitte på hotellrommet og vente til halv tolv. Det blir for dumt.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

En venninne av meg var kaffegjest i et bryllup langt oppi fjellet (ca 4-5 timers kjøring tror jeg), og de måtte sitte på hotellrommet og vente til halv tolv. Det blir for dumt.

Det er jeg forsåvidt enig i, men da kan man jo takke nei. Jeg ser for meg at en del inviterer for å vise at gjesten er ønsket, men kanskje ikke forventer at alle skal stille opp.

Vi inviterte alle besteforeldre i eget bryllup, men forventet ikke at de eldste skulle komme til en annen kant av landet.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Det er jeg forsåvidt enig i, men da kan man jo takke nei. Jeg ser for meg at en del inviterer for å vise at gjesten er ønsket, men kanskje ikke forventer at alle skal stille opp.

Men de visste jo sikkert ikke at de skulle bli sittende på hotellrommet til halv tolv da de takket ja. Og jeg synes det er veldig ufint å "spekulere" i at folk sikkert takker nei - i alle fall hvis man ikke da tilpasser seg det, og lager et opplegg som er hyggelig for dem også, dersom det plutselig viser seg at de kommer likevel!

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men de visste jo sikkert ikke at de skulle bli sittende på hotellrommet til halv tolv da de takket ja. Og jeg synes det er veldig ufint å "spekulere" i at folk sikkert takker nei - i alle fall hvis man ikke da tilpasser seg det, og lager et opplegg som er hyggelig for dem også, dersom det plutselig viser seg at de kommer likevel!

Nei, det er jeg helt enig i. Jeg tenker at man bør regne med at alle kommer, men ikke bli dødelig fornærmet dersom langveisfarende uten barnevakt ikke kommer seg avgårde.

Og som sagt, skal man dele festen i to bør man ha kontroll på hvor lang middagen blir. Vertskapet har et ansvar for å at festlyden skal ha det fint på fest.

Hva med å snakke sammen?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Hva med å snakke sammen?

Ikke sant? Man skulle jo tro at det var mulig.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Jeg tenker at man bør regne med at alle kommer, men ikke bli dødelig fornærmet dersom langveisfarende uten barnevakt ikke kommer seg avgårde.

Nei, det er jo de merkeligste ting folk kan bli fornærmet over. Jeg kan liksom ikke se for meg at jeg skulle bli fornærmet over at noen ikke kunne komme i bryllupet vårt. Eller altså, om foreldrene mine eller forloveren min sa nei uten noen som helst grunn, så ville jeg blitt ... nei, jeg ville ikke blitt fornærmet, men jeg ville blitt fryktelig overrasket og forundret og lei meg, men det er jo noe annet. Men at noen ikke kan skaffe barnevakt eller ikke har anledning og ork til å reise lange veier, det ville jeg aldri blitt fornærmet over.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Pussig nok virker det på meg som om flere reagerer på å bli invitert bare til kaffen enn på å ikke bli invitert i det hele tatt. Eller er det bare at det er få som skriver på forum om det når de er skuffet over å ikke bli invitert i bryllup, mens det oppfattes som mer greit å være misfornøyd med en "annenrangs" invitasjon?
.

Jeg har faktisk aldri blitt snurt over å ikke bli invitert i et bryllup. Noen har små, intime bryllup, noen feirer bryllup langt borte fra der jeg bor og jeg er ikke nær nok slektning/venn til å få invitasjon. Veldig, veldig greit for meg. Kjenner ikke antydning til snurthet en gang. Litt og blir jeg over å få en kaffeinvitasjon i Tromsø når jeg bor i Bergen, det innrømmer jeg, men ikke snurt.
Jeg innrømmer dog at jeg ikke helt skjønner greia med å bruke 80.000 på et bryllup, men ikke ha råd til å invitere tre studievenner og en fetter som bor langt borte til middagen, bare til kaffe. (Tenkt eksempel.) Hva koster en middagskuvert, liksom? 500? 2000,- ekstra blir lite hvis man likevel har råd til å betale 80.000, tenker jeg.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg innrømmer dog at jeg ikke helt skjønner greia med å bruke 80.000 på et bryllup, men ikke ha råd til å invitere tre studievenner og en fetter som bor langt borte til middagen, bare til kaffe. (Tenkt eksempel.) Hva koster en middagskuvert, liksom? 500? 2000,- ekstra blir lite hvis man likevel har råd til å betale 80.000, tenker jeg.

Ja, enig - det sa jeg vel også, at hvis det bare er noen få, så blir det merkelig og ikke så hyggelig for de få som blir regnet som "annenrangs venner". Men hvis du ser på f.eks. Nessies tilfelle, med 25 til middag og 100 til på festen etterpå, og da er det jo noe helt annet og, etter min mening, helt greit.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ja, enig - det sa jeg vel også, at hvis det bare er noen få, så blir det merkelig og ikke så hyggelig for de få som blir regnet som "annenrangs venner". Men hvis du ser på f.eks. Nessies tilfelle, med 25 til middag og 100 til på festen etterpå, og da er det jo noe helt annet og, etter min mening, helt greit.

Nå har jeg bare skumlest, men hvis kaffegjestene til Nessie bodde i noenlunde akseptabel nærhet til festlokalet, synes jeg også det er helt greit.

[Skilpadda]

(Hvorfor i all verden engasjerer jeg meg så veldig i denne tråden, egentlig? Det må være fredag. )

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har faktisk aldri blitt snurt over å ikke bli invitert i et bryllup. Noen har små, intime bryllup, noen feirer bryllup langt borte fra der jeg bor og jeg er ikke nær nok slektning/venn til å få invitasjon. Veldig, veldig greit for meg. Kjenner ikke antydning til snurthet en gang. Litt og blir jeg over å få en kaffeinvitasjon i Tromsø når jeg bor i Bergen, det innrømmer jeg, men ikke snurt.
Jeg innrømmer dog at jeg ikke helt skjønner greia med å bruke 80.000 på et bryllup, men ikke ha råd til å invitere tre studievenner og en fetter som bor langt borte til middagen, bare til kaffe. (Tenkt eksempel.) Hva koster en middagskuvert, liksom? 500? 2000,- ekstra blir lite hvis man likevel har råd til å betale 80.000, tenker jeg.

Men nå diskuteres det jo helt søkte eksempler her. De fleste virker enige om at å invitere bare noen få til kaffen, er smålig. De fleste virker også enige i at langveisfarende bør inviteres til middagen. Og at hvis man skal ha kaffe-gjester, bør ikke kaffen begynne senere enn ca 20.00. Hva er det da som er smålig og kleint med kaffe-invitasjon? Det var faktisk en enormt stor økonomisk forskjell for oss mellom å invitere 30 til middag kontra 50, særlig siden vi var studenter. Kaffegjestene fikk kaffe og et par drinker, og hjemmebakte kaker (og noen taler som vi sparte til da). Vi kunne såklart invitert til et lite og intimt familiebryllup, vi kunne sågar ha utsatt å gifte oss til vi hadde ordentlig inntekt. Men vi ville gjerne gifte oss da, og vi ville gjerne ha en fest. Helst en fest med venner og brudekjole, ikke en ny fest senere. Alle virket glade og fornøyde, ingen virket snurte eller fornærmet.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har faktisk aldri blitt snurt over å ikke bli invitert i et bryllup. Noen har små, intime bryllup, noen feirer bryllup langt borte fra der jeg bor og jeg er ikke nær nok slektning/venn til å få invitasjon. Veldig, veldig greit for meg. Kjenner ikke antydning til snurthet en gang. Litt og blir jeg over å få en kaffeinvitasjon i Tromsø når jeg bor i Bergen, det innrømmer jeg, men ikke snurt.

Håkkei, jeg ser den altså. Da himler man stille med øynene for seg selv og takker pent nei til selskap. Men derfra til å klage over at man er bedt, og høylytt proklamere at å være kaffegjest er en "dårlig deal". Det blir for drøyt for meg altså.

Ja gaver, invitasjoner og tjenester er et spill. Vi gir, og forventer, men kan ikke si det høyt, noe igjen. Bordplassering og kaffeinvitasjon i bryllup forteller noe om hvor nær de ulike gjestene er. Og ja, jeg er nærmere primærfamilien og gamle venner enn mannens tante de nyere "babysangvennene".