Pannekaker

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg er som deg egentlig, Nip. Jeg forfekter god og sunn mat, rene råvarer og laget fra bunnen. Jeg innser likevel at det jeg kan gjøre er å påvirke kostvanene i eget hus, samt å gi ungene mine kunnskap om hvorfor vi velger det vi velger, samt å gi tryggeht og selvtillit til at de faktisk skal står godt i det å kanskje ha et annerledes kosthold enn mange av sine venner.
Det jeg innser at jeg ikke kan er å diktere hva andre mennesker skal servere i hjemmene eller matpakkene sine. Jeg legger ikke ansvaret for mitt barns kosthold på noen andre enn meg selv.
Å ta opp kosthold på en generell basis i barnehage/skole/sfo sine foreldremøter er en bra ting, men det bør kanskje heller komme som et fint og inspirerende foredrag enn en diskusjon blant foreldrene.
Ulike mennesker har ulik oppfatning om hva som er sunt eller bra, man har ulike tilstander som krever tilpassninger i kostholdet, så å sitte å diskutere tror jeg vil avstedkomme mye negativitet.

Ja, jeg jobber for å få Vetle til å være mer selvstendig der, jeg synes det riktignok er utrolig vanskelig å få han med på å skjønne at all denne måten jeg lager er veldig bra for kroppen hans, han hører hva jeg sier, men bryr seg ikke så mye om det.
Hvordan får man egentlig en 7-åring til å skjønne det mer at om man bare tørr og prøve mer, så kanskje han faktisk tilogmed liker maten. Jeg har jo lest bøker som kjernesunn familie, superfood osv der det virker som barna er blitt med på konseptet (jeg kjører ikke så hard stil i det hele tatt) - Vetle er virkelig ikke på bølgelengde der.

Med å ta det opp på foreldremøte, så hadde ikke jeg planlagt å si noe som helst egentlig. Jeg skjønner jo at det ikke ville vært en bra ting å stille opp å si. "Alle dere serverer dårlig mat, jeg serverer bra for jeg er best" - jeg mener jo ikke det, jeg tror også at jeg faktisk har mer fokus på dette enn mange og kanksje er flinkere enn mange på det punktet, jeg har sikkert mange andre svakheter og håper at det også blir tatt opp med meg om noen synes jeg kan forbedre med på noen punkter. Sammenhet i skolesammenheng er jo veldig viktig.
Jeg har jo også en ting jeg ikke vet om jeg burde ta opp eller ei, V.pappa fikk ihvertfall en kraftig dose kjeft av meg da han nettopp har kjøpt mobil til Vetle. Vetle er da nummer 3 i klassen, jeg hater at det er sånn - det skaper ett press på foreldrene og jeg er helt sikker på at flere av barna har sagt dette hjemme, og foreldrene ergrer seg over at Vetle har fått det og synes det er tidlig (jeg ønsker ikke å ha det på min kappe og synes det faktisk er drit flaut, fordi jeg egentlig er så streng og prøver å tenke over slike valg hvrdan det også påvirker hele klassen).

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Ja, jeg jobber for å få Vetle til å være mer selvstendig der, jeg synes det riktignok er utrolig vanskelig å få han med på å skjønne at all denne måten jeg lager er veldig bra for kroppen hans, han hører hva jeg sier, men bryr seg ikke så mye om det.
Hvordan får man egentlig en 7-åring til å skjønne det mer at om man bare tørr og prøve mer, så kanskje han faktisk tilogmed liker maten. Jeg har jo lest bøker som kjernesunn familie, superfood osv der det virker som barna er blitt med på konseptet (jeg kjører ikke så hard stil i det hele tatt) - Vetle er virkelig ikke på bølgelengde der.

Med å ta det opp på foreldremøte, så hadde ikke jeg planlagt å si noe som helst egentlig. Jeg skjønner jo at det ikke ville vært en bra ting å stille opp å si. "Alle dere serverer dårlig mat, jeg serverer bra for jeg er best" - jeg mener jo ikke det, jeg tror også at jeg faktisk har mer fokus på dette enn mange og kanksje er flinkere enn mange på det punktet, jeg har sikkert mange andre svakheter og håper at det også blir tatt opp med meg om noen synes jeg kan forbedre med på noen punkter. Sammenhet i skolesammenheng er jo veldig viktig.
Jeg har jo også en ting jeg ikke vet om jeg burde ta opp eller ei, V.pappa fikk ihvertfall en kraftig dose kjeft av meg da han nettopp har kjøpt mobil til Vetle. Vetle er da nummer 3 i klassen, jeg hater at det er sånn - det skaper ett press på foreldrene og jeg er helt sikker på at flere av barna har sagt dette hjemme, og foreldrene ergrer seg over at Vetle har fått det og synes det er tidlig (jeg ønsker ikke å ha det på min kappe og synes det faktisk er drit flaut, fordi jeg egentlig er så streng og prøver å tenke over slike valg hvrdan det også påvirker hele klassen).

Dette har jo nylig vært diskutert i en tråd her. Jeg tenker at du ikke skal trenge å forklare eller unnskylde at Vetle sin far har gitt han mobiltelefon. Andre foreldre får ta ansvar for hvordan de selv velger å gjøre dette.

Når det gjelder å påvirke barna til å bli mindre kresen, mer tolerant osv tror jeg det finnes to forskjellige typer barn. De som som er tilbakeholden og de som er nyskjerrig eller velvillig. Dette har også vært diskutert her inne og konklusjonen min er i alle fall at utover det å tilby nye ting og ikke tvinger, og å vente på at den dagen der de spiser alt som tilbys med liv og lyst engang kommer.

[Tallulah]

Jeg skjønner godt maktesløsheten man kan føle mot dårlig mat. Forskjellen er at jeg velger å ta den kampen der jeg faktisk kan ta den, i eget hjem, og i forhold til det de får servert på skole og i barnehagen.

Det går fint an å ta opp kosthold på skolen, men kanskje ikke fokusere så veldig på hva man syns andre burde gjøre hjemme, men heller få på plass kostholdsendringer i matpakker og hva SFO serverer. Jeg har også vært fortvilet over at barnehagen kun serverte halv- og helfabrikata, for jeg ønsker ikke at sønnen min spiser slikt hver dag. SFO er hakket bedre, men mye kunne væørt gjort der også.

Nip, du sier selv at du ikke ønsker å krangle så mye med sønnen din sine venner når de er på besøk hos deg, har det ikke slått deg at de andre foreldrene kanskje føler det samme? Og at sønnen din ser sitt snitt til å "ikke like" syltetøy når han er borte, om han øyner en mulighet for sukker?

Pannekakene hos oss er laget med 70 % grovt mel, masse egg (ett egg per pers + ett til), ofte med revet gulrot i røra, og vi serverer med bær/syltetøy, gul- og brunost og kanskje middagsrester som kjøttdeig osv. I tilelgg står det alltid et lite utvalg grønnsaker på bordet. Hvis barn hos oss sier at de ikke liker pannekaker uten sukker, så får de en brødskive i stedet. Man trenger ikke gå helt på akkord med spisevaner, selv om noen barn er kresne.

Vi serverer heller ikke brus annet enn i bursdager, og hadde sønnen min vært et sted flere ganger i uka og dette ble servert hver gang, så hadde jeg nok innskrenket akkurat det besøket, og heller latt ham dra på tidspunkt det ikke ble servert søtsaker.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Ja, jeg jobber for å få Vetle til å være mer selvstendig der, jeg synes det riktignok er utrolig vanskelig å få han med på å skjønne at all denne måten jeg lager er veldig bra for kroppen hans, han hører hva jeg sier, men bryr seg ikke så mye om det.
Hvordan får man egentlig en 7-åring til å skjønne det mer at om man bare tørr og prøve mer, så kanskje han faktisk tilogmed liker maten. Jeg har jo lest bøker som kjernesunn familie, superfood osv der det virker som barna er blitt med på konseptet (jeg kjører ikke så hard stil i det hele tatt) - Vetle er virkelig ikke på bølgelengde der.

Med å ta det opp på foreldremøte, så hadde ikke jeg planlagt å si noe som helst egentlig. Jeg skjønner jo at det ikke ville vært en bra ting å stille opp å si. "Alle dere serverer dårlig mat, jeg serverer bra for jeg er best" - jeg mener jo ikke det, jeg tror også at jeg faktisk har mer fokus på dette enn mange og kanksje er flinkere enn mange på det punktet, jeg har sikkert mange andre svakheter og håper at det også blir tatt opp med meg om noen synes jeg kan forbedre med på noen punkter. Sammenhet i skolesammenheng er jo veldig viktig.
Jeg har jo også en ting jeg ikke vet om jeg burde ta opp eller ei, V.pappa fikk ihvertfall en kraftig dose kjeft av meg da han nettopp har kjøpt mobil til Vetle. Vetle er da nummer 3 i klassen, jeg hater at det er sånn - det skaper ett press på foreldrene og jeg er helt sikker på at flere av barna har sagt dette hjemme, og foreldrene ergrer seg over at Vetle har fått det og synes det er tidlig (jeg ønsker ikke å ha det på min kappe og synes det faktisk er drit flaut, fordi jeg egentlig er så streng og prøver å tenke over slike valg hvrdan det også påvirker hele klassen).

Jeg tenker at det er flere ting du tar opp her, Nip, som gjør dette vanskelig for deg.
Jeg skjønner at du gjerne vil ha et sunt kosthold, og at du gjerne vil at sønnen din skal samarbeide med deg om dette prosjektet. Han er bare 7. Syvåringer er ikke så gode på langtidskonsekvenser av de valgene de gjør - de velger gjerne det de synes er greit der og da, eller det som gjør dem lykkelige der og da, og det de har lyst på der og da. Jeg mistenker at Vetle kan ha fått servert pannekaker fordi han har bedt om det. Jeg pleier ihvertfall å spørre små gjester om de har noen menyønsker når jeg inviterer på middag.
Hvis han har veldig lyst på mange ting som er forbudt hos dere, så tenker jeg at kanskje du må svelge noen kameler og inngå noen kompromisser? Det er kanskje bedre om du serverer ham noe av det han liker godt innimellom, istedet for at han skal bytte mat med klassekamerater. Da vet du ihvertfall hva han spiser.

Min åtteåring er verdens mest kresne. Hun smaker på ting når hun får beskjed om det, men bare en musebit, og bare for å fortelle at hun ikke liker. Mitt kompromiss er at hun må spise grønnsaker, men at jeg gir henne grønnsaker hun liker. For tiden er det agurk, rå gulrot, brokkoli og dulcita-tomater.

Å oppdra barn handler veldig mye om kamelsvelging. Barn har sjokkerende nok egne meninger fra en veldig ung alder, og i tillegg blir de utsatt for påvirkning fra en masse andre mennesker enn oss foreldre, og det kan vi rett og slett ikke kontrollere uten å isolere oss fullstendig fra andre.

Jeg er forøvrig enig med -ea-; man kan rett og slett ikke kritisere andres valg og andres livsførsel. Hvis noen hadde kritisert mitt kosthold etter at barnet deres hadde vært på middag hos oss, hadde jeg synes det var dumt og klamt også hadde jeg nok rett og slett ledd litt, og latt være å invitere barnet igjen. Jeg vet at det ikke er barnets feil om foreldrene kritiserer meg, men jeg synes det er såpass ubehagelig og lite passende at andre kritiserer mine valg, at jeg nok ville unngått å komme i samme situasjon senere.