Blir vi ulykkelige av å ha barn?

[Tjorven]

Banana: jeg tar også med i beregningen hva jeg ville ha følt hvis jeg ikke hadde hatt barn. For da ville jeg ikke visst det jeg vet nå. Jeg tenker at savnet og "utenfor fellesskapet"-følelsen hadde vært såpass stort at det hadde gjort meg mer ulykkelig.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Banana: jeg tar også med i beregningen hva jeg ville ha følt hvis jeg ikke hadde hatt barn. For da ville jeg ikke visst det jeg vet nå. Jeg tenker at savnet og "utenfor fellesskapet"-følelsen hadde vært såpass stort at det hadde gjort meg mer ulykkelig.

Ja, jeg har testet ut den følelsen i noen år - og det var slitsomt og veldig begredelig på en helt annen måte. Samtidig var jeg mer skjerpet i den tilstanden (og noen hakk mer intelligent, føler jeg nok nå. )

At man kan være svært så lykkelig som frivillig barnløs, har jeg stor tro på.

Selv synes jeg det er litt vanskelig å svare fordi små barn spiser så veldig mye av kreftene til både meg og mannen at vi forsvinner litt både for oss selv og hverandre. Det er så en ikke klarer å summe seg og vurdere om en er lykkelig eller ikke. Jeg begynner bare så vidt å ane konturene av en annen hverdag nå (skjønt den er ennå et stykke unna). Jeg vet ennå ikke hva det vil si å ha store barn - tror jeg er så tungnem at jeg må teste det ut i praksis først.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Banana: jeg tar også med i beregningen hva jeg ville ha følt hvis jeg ikke hadde hatt barn. For da ville jeg ikke visst det jeg vet nå. Jeg tenker at savnet og "utenfor fellesskapet"-følelsen hadde vært såpass stort at det hadde gjort meg mer ulykkelig.

Ikke sant, og derfor blir jo mitt utsagn en umulighet - "dersom jeg hadde visst det jeg vet nå" osv. Det er og blir et umulig valg å ta. Men jeg elsker ungene mine, det har jeg aldri vært i tvil om!