Et likestilt brøl

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Det er mulig du og smilefjes er rødstrømpete, men jeg synes ikke det er spesielt ekvilistisk å si at foreldrepermisjonen bør ut av likestillingskampen. Det er ikke bare snakk om mammaens behov her, og kvinners rettigheter i arbeidslivet. Det er snakk pappaens og barnets behov også. Aller mest barnets. Og jeg tror at det beste for alle barn som to omsorgspersoner tilgjengelig at de har best mulig tilknytning til begge. At det første leveåret er viktig når det gjelder barn og tilknytning trodde jeg var godt dokumentert. Men det er mulig akkurat denne biten er omstridt.

Det første leveåret er viktig, ja. Men at det skal være så bra å prøve å likestille to omsorgspersoner fra dag én er ganske omstridt. Far må inn i fullt monn i løpet av det første året, men det er først når barnet er noen måneder gammelt at det er i stand til å håndtere flere likestilte omsorgspersoner. Jeg ser egentlig ikke poenget med å trosse biologien på det punktet der. Men klart, det er ingen motsetning mot det jeg skriver her og at far får en god og lang permisjon innenfor første leveår. Der er det muligheten til amming etter anbefalingene som er mitt største ankepunkt - jeg synes faktisk barnets behov for amming som ernæring er så viktig at jeg synes ikke man skal lage seg en ordning som vanskeliggjør dette for veldig mange.

Vi har en lang og god fødselspermisjon i dette landet. Den ivaretar mors behov for å komme seg etter fødsel, barnets behov for å bli passet av sine egne foreldre i spedbarnsperioden, muligheten til morsmelk som spedbarnsernæring, god tilknytning til foreldrene den første tiden og foreldrenes behov for å bli kjent med det nye barnet og danne en familie. I tillegg har det kommet inn et likestillingsaspekt som er viktig, men som jeg synes er mindre viktig enn de andre punktene. Utfordringen blir å finne en ordning som ivaretar dette best mulig og med mest mulig valgfrihet i behold for familiene.