Et likestilt brøl

[AprilRyan]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg likte ikke tonen i det innlegget. (Og for egen del må jeg for øvrig innrømme at nettopp fordi det var jeg som hadde gått gravid, født og ammet og alt det der, trengte jeg å komme ut i jobb igjen forholdsvis tidlig - les: jeg trengte ferie. Psyken min hadde i alle fall hatt mye bedre av om dette hadde skjedd enda tidligere enn etter 9-10 måneder, slik vi valgte å gjøre det begge gangene.)

Sitat:

Jeg vet det er sårt for mange, men menn kan ikke vite hvordan det er å gå gravid, føde et barn, være nybakt mamma og ikke minst amme. Det er biologisk umulig.

Total skivebom, spør du meg. Og det er et faktum at mange menn opplever graviditeten fysisk på kroppen, ganske likt graviditetssymptomer og de fleste menn på fødestuen er så involvert og fokusert på det som skjer at det går utover rent tankemessig engasjement. De tar del i det de også og for meg er det trygt og naturlig å ha mannen som støttespiller hele veien. Jeg ser mer på oss som en enhet enn mannen som utenforstående, slik det vektlegges av monopolkvinnene.


Et av de kjekkeste studiesemestrene jeg har hatt var da eldste var seks måneder og mannen tok over permisjonen. Jeg fikk nok av ensidigheten og isolasjonen det var å gå hjemme. Og da mannen gikk hjemme fikk han ikke bare ta del i et ekstra nært forhold til ungen, men vi fikk ta mer del i hverandres hverdag og erfaringer.

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

Nei, det mener jeg ikke. Og det står ikke i artikkelen heller. Men det er feil å tvinge folk inn i levemåter. Vi er forskjellige. Det skal respekteres. Og verdsettes. Likt! Grunnen til at jeg skrev det med å utslette forskjeller, er at det er tendenser i debatten mot å utviske/tilsløre faktumet at graviditet og barsel er noe annet for kvinner, enn det er for menn. Vi blir ikke mer likestilte og lykkelige av å prøve å løpe ut i jobb fortest mulig fordi det kan menn. Og menn som heller ser verdien av å tjene penger til familien og være mer med barna når de er større, er ikke dårligere menn eller fedre. For noen passer det ene, for andre noe annet. Og det skal være greit.

Hvem er det du "vi"er deg med her? Alle kvinner? Hvordan kan du vite at ikke jeg blir lykkeligere av å komme meg ut i jobb fortest mulig? Hæh?

Opprinnelig lagt inn av Miromurr, her.

Hvem er det du "vi"er deg med her? Alle kvinner? Hvordan kan du vite at ikke jeg blir lykkeligere av å komme meg ut i jobb fortest mulig? Hæh?

Jeg hevder ikke at du ikke blir lykkeligere om du begynner å jobbe raskt.

Men jeg vil hevde at for meg er det viktig å få tid sammen med babyen min når den er helt liten. Med første gikk jeg ut i jobb da han var åtte måneder, det var to uker omtrent etter at jeg omsider hadde blitt i stand til å gå etter fødselen. Det ødela store deler av permisjonen for meg at jeg sørget meg halvt ihjel over å måtte gi fra meg ungen. Jeg respekterer at mange kvinner gjerne vil ut i jobb raskere. Det har de også all anledning til slik det er i dag. Men jeg vil at jeg da ytes respekt tilbake for at jeg trenger å være lenger hjemme. Vi er ulike - jeg er slik at jeg trenger å være hjemme en stund. Til gjengjeld har jeg ingen problemer om Drammen er hjemme mye lenger enn meg totalt sett sålenge jeg får min prossess noenlunde uskadet.

[United]

Opprinnelig lagt inn av Miromurr, her.

Hvem er det du "vi"er deg med her? Alle kvinner? Hvordan kan du vite at ikke jeg blir lykkeligere av å komme meg ut i jobb fortest mulig? Hæh?

For noen passer det ene, for andre noe noe annet, skrev jeg.

[-ea-]

Jeg leste dagens innlegg i morges, og tenkte at dette var et surkeinnlegg på linje med det første fra han stakkaren med barnevogna. Jeg får en ekkel følelse av Overmødre og Undermenn.

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

For noen passer det ene, for andre noe noe annet, skrev jeg.

Nei, du skrev:
"Vi blir ikke mer likestilte og lykkelige av å prøve å løpe ut i jobb fortest mulig fordi det kan menn."
Dette er ikke en påstand om at noe passer for den ene og noe for den andre. Dette er en påstand om at ingen av de du omtaler som "vi" blir lykkelige og mer likestilte av å komme ut i jobb igjen tidligst mulig. Jeg vil veldig gjerne vite hvem det er du omtaler som "vi".

[United]

Opprinnelig lagt inn av Miromurr, her.

Nei, du skrev:
"Vi blir ikke mer likestilte og lykkelige av å prøve å løpe ut i jobb fortest mulig fordi det kan menn."
Dette er ikke en påstand om at noe passer for den ene og noe for den andre. Dette er en påstand om at ingen av de du omtaler som "vi" blir lykkelige og mer likestilte av å komme ut i jobb igjen tidligst mulig. Jeg vil veldig gjerne vite hvem det er du omtaler som "vi".

Ser den! Mente vi kvinner ikke blir mer lykkelige av det "fordi det kan menn". Om vi velger det av fri vilje, er det noe annet.

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

Ser den! Mente vi kvinner ikke blir mer lykkelige av det "fordi det kan menn". Om vi velger det av fri vilje, er det noe annet.

Da skjønner jeg deg bedre.

[United]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Total skivebom, spør du meg. Og det er et faktum at mange menn opplever graviditeten fysisk på kroppen, ganske likt graviditetssymptomer og de fleste menn på fødestuen er så involvert og fokusert på det som skjer at det går utover rent tankemessig engasjement.

Fint å holde fokus på alle involvertes innsats. Og det at man er et team, som du skriver. Men det er utsagn som dette, å likestille å se en graviditet og en fødsel, og å faktisk være kroppen og hodet som gjennomfører det, jeg syns er teit. De er voksne menn. De vet det ikke er det samme og at det er mye mindre belastning på dem. De er ikke hundevalper som trenger et klapp på hodet for å være med og stille opp på resten.

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Jeg ser mer på oss som en enhet enn mannen som utenforstående, slik det vektlegges av monopolkvinnene.

Blir man utenforstående av å utføre andre oppgaver for familien?

[AprilRyan]

Sitat:

Fint å holde fokus på alle involvertes innsats. Og det at man er et team, som du skriver. Men det er utsagn som dette, å likestille å se en graviditet og en fødsel, og å faktisk være kroppen og hodet som gjennomfører det, jeg syns er teit. De er voksne menn. De vet det ikke er det samme og at det er mye mindre belastning på dem. De er ikke hundevalper som trenger et klapp på hodet for å være med og stille opp på resten.

En fødsel varer ikke i et helt år og fordi kvinnen er den som føder er det lett å faktisk glemme den innlevelsen og de sterke følelsene mange menn opplever og som jeg knytter opp mot mannens biologiske evner som forelder.

Sitat:

Blir man utenforstående av å utføre andre oppgaver for familien?

Nå snakker vi om permisjonstiden og det å knytte seg til barn og ta ansvar praktisk i hjemmet, så da svarer jeg at; ja, man blir mer utenforstående av å ikke delta hjemme.