Er det greit å ignorere avdødes ønsker?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Si meg, tror dere at et dødt menneske føler/opplever/ er tilstede under ritualene som foregår etter at man er død?
Siden dere ikke skjønner hva jeg mener. Føler litt at vi sitter på forskjellige planeter her. En avdød trenger/ønsker/vil/behøver ingen ting?!?

Jeg synes du er fryktelig uklar i hva du egentlig mener, men grunnen til at jeg ikke forstår deg, er ikke at jeg er uenig med deg i akkurat dette. Jeg tror ikke den avdøde er til stede eller vet hva som skjer under begravelsen, nei.

Men jeg vet jo at mange har sterke følelser om hva som skal gjøres etter at de er døde, enten det nå er religiøse grunner eller annet som ligger bak. Og jeg synes det er veldig respektløst av etterlatte som overhodet ikke tar hensyn til eller respekterer avdødes egne, sterke ønsker. (Og da mener jeg ikke at man er forpliktet til å gjøre akkurat som vedkommende sa, uansett, men at man i det minste skal tenke over, ta hensyn til og ha respekt for ønskene.) Jeg synes det er en dårlig og umoralsk ting å gjøre av de etterlatte, og synes de burde skamme seg over det.

På samme måte som, tja, det ville være veldig respektløst å bruke dikt av en avdød kommunistisk dikter som ledd i en konservativ valgkamp, eller noe sånt - dikteren vet jo ikke noe om det, men jeg ville synes det var et overtramp mot vedkommendes ettermæle, ja.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes du er fryktelig uklar i hva du egentlig mener, men grunnen til at jeg ikke forstår deg, er ikke at jeg er uenig med deg i akkurat dette. Jeg tror ikke den avdøde er til stede eller vet hva som skjer under begravelsen, nei.

Men jeg vet jo at mange har sterke følelser om hva som skal gjøres etter at de er døde, enten det nå er religiøse grunner eller annet som ligger bak. Og jeg synes det er veldig respektløst av etterlatte som overhodet ikke tar hensyn til eller respekterer avdødes egne, sterke ønsker. (Og da mener jeg ikke at man er forpliktet til å gjøre akkurat som vedkommende sa, uansett, men at man i det minste skal tenke over, ta hensyn til og ha respekt for ønskene.) Jeg synes det er en dårlig og umoralsk ting å gjøre av de etterlatte, og synes de burde skamme seg over det.

På samme måte som, tja, det ville være veldig respektløst å bruke dikt av en avdød kommunistisk dikter som ledd i en konservativ valgkamp, eller noe sånt - dikteren vet jo ikke noe om det, men jeg ville synes det var et overtramp mot vedkommendes ettermæle, ja.

Tja, om jeg er dypt, dypt relgiøs og min frafalne sønn på 25 dør, brått. Han har dog utrykt et ønske om å brennes hengende på et oppned kors og at hans hode skal stedes til hvile under en okkult sermoni, en fullmåne natt i mai, så er jeg respektløs fordi jeg velger en tradisjonell relgiøs begravelse?
Det er noen nyanser her som jeg synes ikke kommer så godt fram, men ja, jeg mener hensynet til de pårørende er langt viktigere en hensynet til en som er død. Og jeg synes det er ekstremt å skulle legge føringer for hva som skal skje etter at man er død. Man pålegger sine nærmeste noe som kan ble en veldig, veldig tung bør. Både å faktisk gjennomføre avdødes ønsker, men det kan vel også oppleves som like vanskelig å trosse valgene fra en man var inderlig glad i.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Tja, om jeg er dypt, dypt relgiøs og min frafalne sønn på 25 dør, brått. Han har dog utrykt et ønske om å brennes hengende på et oppned kors og at hans hode skal stedes til hvile under en okkult sermoni, en fullmåne natt i mai, så er jeg respektløs fordi jeg velger en tradisjonell relgiøs begravelse?

Det er klart det er respektløst å overhodet ikke respektere hans tro og hans ønsker. Det er da det respektløst betyr?

Hva du burde gjøre i dette veldig tenkte og veldig outrerte tilfellet, det får jo være opp til deg. Jeg ville antagelig tenke at en løsning som ville være til å leve med var å ha en ikkereligiøs seremoni, ettersom den aktuelle sønnen overhodet ikke ønsket en tradisjonell religiøs begravelse. Såpass ekstreme ønsker som han uttrykte, ville jeg antagelig ikke føle meg bundet av, men jeg ville synes et rimelig minstekrav var å respektere at han ikke ønsket en vanlig kirkelig seremoni med prest.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Tja, om jeg er dypt, dypt relgiøs og min frafalne sønn på 25 dør, brått. Han har dog utrykt et ønske om å brennes hengende på et oppned kors og at hans hode skal stedes til hvile under en okkult sermoni, en fullmåne natt i mai, så er jeg respektløs fordi jeg velger en tradisjonell relgiøs begravelse?

Eh, ja. (Tullete eksempel du brakte fram, men ok, I can play.) Det finnes noe i mellom satanistiske ritualer og kristen begravelse, og kanskje hans religiøse mor skulle sett om hun kunne møtt han på halvveien.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er klart det er respektløst å overhodet ikke respektere hans tro og hans ønsker. Det er da det respektløst betyr?

Hva du burde gjøre i dette veldig tenkte og veldig outrerte tilfellet, det får jo være opp til deg. Jeg ville antagelig tenke at en løsning som ville være til å leve med var å ha en ikkereligiøs seremoni, ettersom den aktuelle sønnen overhodet ikke ønsket en tradisjonell religiøs begravelse. Såpass ekstreme ønsker som han uttrykte, ville jeg antagelig ikke føle meg bundet av, men jeg ville synes et rimelig minstekrav var å respektere at han ikke ønsket en vanlig kirkelig seremoni med prest.

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Eh, ja. (Tullete eksempel du brakte fram, men ok, I can play.) Det finnes noe i mellom satanistiske ritualer og kristen begravelse, og kanskje hans religiøse mor skulle sett om hun kunne møtt han på halvveien.

Og grunnen til at jeg skrev akkurat det samme som Skilpadda, er at jeg er like klok, bare litt tregere på tastaturet - ikke at jeg hermer.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Eh, ja. (Tullete eksempel du brakte fram, men ok, I can play.) Det finnes noe i mellom satanistiske ritualer og kristen begravelse, og kanskje hans religiøse mor skulle sett om hun kunne møtt han på halvveien.

Ikke sant.