En søsters stemme om å ha en storebror med Down (Aftenposten, Kronikk)

[Mams]

Inagh skriver som alltid så utrolig flott og så utrolig rørende.

Artikkelen var fin, men jeg reagerer på en ting.
Når hun skriver at "Verden ikek ønsker deg".
Det er stor forskjell på et barn som ikke er født og et barn som har blitt født.
Man kan ikke sammenligne en abort av et barn med Downs med å ikke ønske at et barn ble født.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Artikkelen var fin, men jeg reagerer på en ting.
Når hun skriver at "Verden ikek ønsker deg".
Det er stor forskjell på et barn som ikke er født og et barn som har blitt født.
Man kan ikke sammenligne en abort av et barn med Downs med å ikke ønske at et barn ble født.

Det er jo alltid dette som blir tatt opp når man diskuterer dette. Og jeg mener at det blir helt feil. Det er jo ikke snakk om at man ønsker å utrydde de som har Downs, det er snakk om å gi kommende foreldre muligheten til å ta et valg.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Ja, jeg er klar over at ikke alle bestandig er like trivelige og at de fleste Downsbarn kan være en stor utfordring, men like fullt er det trist å tenke på at mange av dem ikke får vokse opp fordi de blir abortert bort. Synes jeg.

Jeg synes det er veldig synd med andre barn også som blir abortert bort og ikke får vokse opp. Det gjelder ganske mange tusen i året. Noen få av dem ville hatt Downs.

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Artikkelen var fin, men jeg reagerer på en ting.
Når hun skriver at "Verden ikek ønsker deg".
Det er stor forskjell på et barn som ikke er født og et barn som har blitt født.
Man kan ikke sammenligne en abort av et barn med Downs med å ikke ønske at et barn ble født.

"Problemet" med downs-barn er at mange av dem er ganske høytfungerende. De kan lese. De forstår denne debatten. Men de er ikke kompliserte nok i tankegangen til å ta nyansene. Det er veldig vanskelig å ikke oppfatte oppslag i media og debatt rundt diagnostikk der downs så godt som alltid blir brukt som et eksempel som en indikasjon på at de ikke er ønsket.

Dette sliter mange foreldre med downsbarn med når de skal ha barn nr 2. Hvis de velger fosterdiagnostikk på barn nr 2, hvordan skal de forsvare det overfor det barnet de allerede har? Vi voksne kan fint forstå at man kan være glad i ett funksjonshemmet barn, men at det neste likevel kan bli for mye for familien.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg synes det er veldig synd med andre barn også som blir abortert bort og ikke får vokse opp.

Selvfølgelig. Men forskjellen er vel at barn med Downs blir abortert nettopp fordi de har Downs. Hadde de ikke hatt det, hadde mange av dem fått vokse opp. Det synes jeg er trist.

Når det er sagt, så har jeg full respekt for de som velger abort på dette grunnlaget. Som alenemor med en liten jente fra før skal jeg ikke se bort fra at jeg hadde tatt abort selv. Hensynet til det barnet jeg har fra før hadde veid tyngst.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Selvfølgelig. Men forskjellen er vel at barn med Downs blir abortert nettopp fordi de har Downs. Hadde de ikke hatt det, hadde mange av dem fått vokse opp. Det synes jeg er trist.

Sånn er det jo med alle som blir abortert bort. Noen tar abort fordi det ikke passer å få barn, hadde det passet hadde barnet fått vokse opp. Andre tar abort pga. andre kromosomavvik enn Downs, hadde de ikke hatt det avviket hadde barnet fått vokse opp. Det er svært få som tar abort for gøy, og jeg sliter hardt med å forstå hvorfor det skal være så mye tristere at et foster med Downs blir abort bort enn et friskt foster eller et foster med et annet avvik.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

jeg sliter hardt med å forstå hvorfor det skal være så mye tristere at et foster med Downs blir abort bort enn et friskt foster eller et foster med et annet avvik.

Det var ikke sånn jeg mente det. Selvfølgelig er det ikke tristere enn om et friskt barn blir abortert bort eller andre foster med avvik for den saks skyld. Hvis jeg har ordlagt meg slik at du har fått inntrykk av det, beklager jeg. Men faktum er at i Danmark fødes det nesten ikke barn med Downs lengre. Det er en trist utvikling, selv om jeg samtidig er for tilbud om ultralyd i uke 12 slik at foreldre har muligheten til å ta det valget.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Det var ikke sånn jeg mente det. Selvfølgelig er det ikke tristere enn om et friskt barn blir abortert bort eller andre foster med avvik for den saks skyld. Hvis jeg har ordlagt meg slik at du har fått inntrykk av det, beklager jeg. Men faktum er at i Danmark fødes det nesten ikke barn med Downs lengre. Det er en trist utvikling, selv om jeg samtidig er for tilbud om ultralyd i uke 12 slik at foreldre har muligheten til å ta det valget.

Nå er jeg litt kynisk. Er det egentlig en trist utvikling? Ønsker ikke alle å få friske barn?

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

"Problemet" med downs-barn er at mange av dem er ganske høytfungerende. De kan lese. De forstår denne debatten. Men de er ikke kompliserte nok i tankegangen til å ta nyansene. Det er veldig vanskelig å ikke oppfatte oppslag i media og debatt rundt diagnostikk der downs så godt som alltid blir brukt som et eksempel som en indikasjon på at de ikke er ønsket.

Dette sliter mange foreldre med downsbarn med når de skal ha barn nr 2. Hvis de velger fosterdiagnostikk på barn nr 2, hvordan skal de forsvare det overfor det barnet de allerede har? Vi voksne kan fint forstå at man kan være glad i ett funksjonshemmet barn, men at det neste likevel kan bli for mye for familien.

Som du skriver så er noe av "problemet" med Downs de store variasjonene av hvor "alvorlig" grad barnet har av sykdommen. (om man kan sid et på den måten)
Man kan få et velfungerende barns om i stor grad klarer seg selv, og man kan ende i andre enden av skalaen og få et barn som fungerer helelr dårlig.
I tillegg har man det at endel av de har hjerteproblemer.

Den dagen man får beskjed om at barnet har Dows (under svangerskap eller etter fødsel) så vet man faktisk ikke hvor på skalaen barnet ender.
Får man beskjeden etter fødsel er det jo et enkelt valg, man må bare vente å se og ta ting som de kommer.
Får man beskjeden mens man er gravid tror jeg i mange tilfeller at de fleste tenker på at barnet vil havne i den leieste enden, altså noen dom ikke vil fungere så bra.
Hadde samfunnet vært slik at man viste man fikk hjelpen man trengte (og ikke minst har krav på) uten at man nesten sliter seg ut i den kampen tror jeg flere ville valgt å ikke ta abort. Men de fleste har opplevd at samfunnet ikke fungerer på den måten, og det er jeg ganske sikker på er en medvirkende årsak til at noen velger å ta abort om de får beskejd om at barnet har Downs eller tilsvarende kromosomavvik.