Kalla fakta og gastric bypass

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men ja - det tar lang tid fra han kom inn til en evt operasjon. Og det tror jeg er en bra ting.

Tja, det er forskjell på to dager og tre år, da. Det blir som him sier. Hadde vi sagt til en bulimiker at det er sunt for deg at det vil ta tre år før du får fikset på tennene? Jeg tror den lange ventetiden kan være bra for noen, mens ødeleggende for andre igjen.

Fire år er for lenge. 1-2 år slik Lhi-My sier er helt passe. Jeg er helt enig i at fire år blir for lenge. (Det var ikke det da han jeg kjenner kom inn. Han kom til første konsult etter seks måneder. I og med at han ikke opererte seg har han vært der ganske lenge nå.)

[Divine]

Jeg fikk ved en tilfeldighet vite at det ved en feil hadde blitt sendt henvisning til Bærum for meg. Denne henvisningen ble sendt i juli. Da jeg ble operert for åreknuter der i februar, fant anestesilegen denne henvisningen. Jeg ante ingenting om den, for jeg hadde ikke hørt en lyd. Like etterpå fikk jeg brev fra Ullevål om at jeg skulle til forsamtale der i mai. Så nok en feilsendt henvisning. Nå var jo dette helt ukjent og uaktuelt for meg (så jeg ringte selvsagt sporenstreks), men det er uheldig at man går over et halvt år uten en gang å få tilbakemelding på at man er henvist.

[him]

Det er ikke en fin ting at man bruker lang tid. Hvis man greier å lage et opplegg som gjør at de riktige folkene blir operert så er det jo veldig positivt at det ikke tar lang tid. (Jeg vil anta at det er det som er argumentasjonen for å bruke lang tid - kvalitetsikring)

[Lhi-My]

Det er jo ikke ventetiden i seg selv som er avgjørende. Poenget er hva som skjer i denne ventetiden. Den tida man bare går og venter på at noe skal skje, er jo egentlig mer eller mindre bortkastet. Den tida man derimot er i en eller annen form for aktiv behandling, kurs, veiledning eller hva det nå måtte være, er derimot svært verdifull. For min del har det vært en lang tankeprosess. Jeg har fått viktige innspill hver gang jeg har vært på sykehuset til konsultasjoner og senere på kursene. Dette har vært ting som jeg har trengt å jobbe med og det har tatt tid.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Fire år er for lenge. 1-2 år slik Lhi-My sier er helt passe.

Jeg tror ingen blir operert på offentlig sykehus etter bare 1 år. Jeg tror at de fleste må vente bortimot to år eller over. Da legen min sjekket på Bærum for meg i fjor, fikk vi beskjed om at jeg måtte vente ett år på første konsultasjon og så var det 8-12 måneders ventetid etter det på å få operasjon. Dette går selvsagt i bølgedaler. Året før hadde det vært nede i 16 måneder på Bærum, men nå er det altså opp igjen.

Dessuten så synes jeg det er litt arrogant av deg å ha så sterke meninger om hva som er helt passe. Folk er forskjellige. Selv er jeg sjeleglad for at jeg slapp å vente 1–2 år. Jeg hadde helt fint overlevd, og hatt det fysisk ok, men jeg hadde mistet ennå noen år av livet mitt. Og jeg hadde mistet mange nok. Hadde jeg vært yngre og hatt et snev av håp om at andre tiltak ville hjelpe, hadde jeg kanskje tenkt annerledes.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Lhi-My, her.

Det er jo ikke ventetiden i seg selv som er avgjørende. Poenget er hva som skjer i denne ventetiden. Den tida man bare går og venter på at noe skal skje, er jo egentlig mer eller mindre bortkastet.

Nemlig. Og går man og venter i fire år, så er det rimelig mye dødtid der, altså. Og det er virkelig ikke bra.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Lhi-My, her.

Det er jo ikke ventetiden i seg selv som er avgjørende. Poenget er hva som skjer i denne ventetiden. Den tida man bare går og venter på at noe skal skje, er jo egentlig mer eller mindre bortkastet. Den tida man derimot er i en eller annen form for aktiv behandling, kurs, veiledning eller hva det nå måtte være, er derimot svært verdifull.

Ja, jeg er enig. Det er det jeg prøver å si i mitt innlegg. Ventetiden i seg selv er ikke verdifull i det hele tatt, men hvis den er nødvendig (i forhold til utredning, andre behandlinger etc) så må det settes av tid til det. Erfaringsmessig (ikke fra medisin, da) vil jeg tro at all ventetid som bare er sommel vil bli forsvart som om den var nødvendig. (Men det er virkelig bare en spydig sidekommentar herifra.)

[Lhi-My]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det er ikke en fin ting at man bruker lang tid. Hvis man greier å lage et opplegg som gjør at de riktige folkene blir operert så er det jo veldig positivt at det ikke tar lang tid. (Jeg vil anta at det er det som er argumentasjonen for å bruke lang tid - kvalitetsikring)

Så vidt jeg har fått med meg, er det først og fremst et kapasitetsproblem. Bærum har 1 kirurg som virkelig kan GBP og han opererer 6 personer i uka. De har ikke kapasitet til å kjøre flere gjennom kurs og forundersøkelser osv helle med det budsjettet de har pr i dag. Så de lange ventetidene er nok først og fremst et spørsmål om kapasitet og økonomi.

[Propella]

Opprinnelig lagt inn av Lhi-My, her.

Det er jo ikke ventetiden i seg selv som er avgjørende. Poenget er hva som skjer i denne ventetiden. Den tida man bare går og venter på at noe skal skje, er jo egentlig mer eller mindre bortkastet. Den tida man derimot er i en eller annen form for aktiv behandling, kurs, veiledning eller hva det nå måtte være, er derimot svært verdifull. For min del har det vært en lang tankeprosess. Jeg har fått viktige innspill hver gang jeg har vært på sykehuset til konsultasjoner og senere på kursene. Dette har vært ting som jeg har trengt å jobbe med og det har tatt tid.

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Nemlig. Og går man og venter i fire år, så er det rimelig mye dødtid der, altså. Og det er virkelig ikke bra.

Først venter man i kø. Da skjer ikke noe.
Så får man time hos spesialsykepleier.
Etter en måned eller to så får man EN time hos ernæringfysiolog og psykolog.
Så er det ventetid på at livsmestringskurset skal starte.
Så er det ventetid på å bli vurdert av kirurgen.
Så er det ventetid på 4-timers kurset før operasjon.
Så er det ventetid på operasjon.

For å si det sånn. Klarer jeg og skrape sammen de pengene jeg trenger så løper jeg til Aleris pronto.

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg tror ingen blir operert på offentlig sykehus etter bare 1 år. Jeg tror at de fleste må vente bortimot to år eller over. Da legen min sjekket på Bærum for meg i fjor, fikk vi beskjed om at jeg måtte vente ett år på første konsultasjon og så var det 8-12 måneders ventetid etter det på å få operasjon. Dette går selvsagt i bølgedaler. Året før hadde det vært nede i 16 måneder på Bærum, men nå er det altså opp igjen.

Dessuten så synes jeg det er litt arrogant av deg å ha så sterke meninger om hva som er helt passe. Folk er forskjellige. Selv er jeg sjeleglad for at jeg slapp å vente 1–2 år. Jeg hadde helt fint overlevd, og hatt det fysisk ok, men jeg hadde mistet ennå noen år av livet mitt. Og jeg hadde mistet mange nok. Hadde jeg vært yngre og hatt et snev av håp om at andre tiltak ville hjelpe, hadde jeg kanskje tenkt annerledes.

Livet går fra en mens man venter. Jeg har i hvert fall tenkt langt og lenge på hva jeg vil og hvorfor. Jeg bad første gang om å bli henvist for 5 år siden. Jeg ble overtalt av legen til å prøve enda en gang om å gå ned i vekt på egenhånd. Jeg gikk ned 30 kg og senere opp 20 kg. Jeg vil bli meg selv igjen.

[Dixie Diner]

For min del handlet det like mye om datteren min som om meg selv. Jeg var IKKE en særlig god mor i tiden før jeg ble operert. Jeg var deprimert store deler av tiden, og jeg orket ikke å gjøre noe særlig pga. kortpustethet osv. Jeg er glad hun bare var 3 år da jeg ble operert, jeg ville ikke at hun skulle ha den mora hun hadde særlig mye lenger, så det var også en grunn til at jeg tok det privat. Jeg griner når jeg tenker tilbake på den tiden, og bare tanken på å gå sånn i flere år, utsette datteren min for det, og i tillegg faktisk IKKE ha sønnen min i det hele tatt gjør meg helt nummen. Men jeg hadde det jo fryktelig i den tiden da, heldigvis har ikke alle det sånn. Men som de andre her sier, jeg synes ikke akkurat årelang ventetid kan trekkes frem som noe positivt når det kun dreier seg om kapasitetsproblemer og det blir ren dødtid for pasienten.

[Lhi-My]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg tror ingen blir operert på offentlig sykehus etter bare 1 år. Jeg tror at de fleste må vente bortimot to år eller over. Da legen min sjekket på Bærum for meg i fjor, fikk vi beskjed om at jeg måtte vente ett år på første konsultasjon og så var det 8-12 måneders ventetid etter det på å få operasjon. Dette går selvsagt i bølgedaler. Året før hadde det vært nede i 16 måneder på Bærum, men nå er det altså opp igjen.
.

Joda, bl.a. Haugesund har nå knapt et års ventetid. I Bærum er det høyst variabelt. Noen av de som ble operert samtidig med meg, hadde ventet et drøyt år. Jeg ventet i 21 mnd, sannsynligvis fordi jeg først ble henvist til Aker (de samarbeider og fordeler en del pasienter mellom seg).

Poenget mitt er at en GBP må være et godt forberedt og godt gjennomtenkt valg man tar basert på god kunnskap og gjort med et oppegående hode. Det holder ikke å lese en to siders brosjyre fra Aleris, signere lånepapirene fra banken og bli operert fjorten dager etterpå. Det kan ikke være noe man gjør som en impulshandling eller som et "påfunn" gjort midt i den svarteste sykdom. Det er en risikabel operasjon (komplikasjonsfaren både på kort og lang sikt er kjempestor sammenlignet med de fleste andre typer inngrep). Den kan ikke gjøres om og den får konsekvenser for resten av livet ditt. Det er heller ikke sikkert at operasjonen vil hjelpe og man vet ikke noe om hvilket liv man vil få etterpå. Jeg kjenner mennesker som har så store plager etter operasjonen at de ikke klarer å stå i normalt arbeid. Det er ingen lettvint løsning der man er garantert verken å bli tynn eller lykkelig. Det er noe man gjør som absolutt siste utvei.

Jeg kunne også ønsket meg en skikkelig debatt på hvem som skal opereres. Slik det er nå, opereres pasienter med BMI helt ned mot 30. Det er selvsagt vanskelig å sette helt klare grenser. Det må iallefall til en grundig vurdering fra pasient til pasient siden BMI i seg selv sier lite. For meg ser det ut som om flere burde vært henvist til annen behandling før en eventuell operasjon. Det blir veldig galt når vektoperasjoner blir brukt som behandling av spiseforstyrrelser. Det er en skummel utvikling og enda skumlere er det at det er så lite debatt rundt dette.

[Divine]

Jeg skjønner deg veldig godt, Propella.

Er jeg et dårligere menneske fordi jeg jobber med spiseproblematikken min nå som jeg er slankere? Hadde det vært mer akseptabelt at jeg hadde jobbet med den om jeg fortsatt var sterkt overvektig? Fortjener jeg ikke å ha det bra vektmessig så lenge jeg fortsatt jobber med problematikken? Er vi virkelig så protestantiske at vi kun godtar vektnedgang dersom man har vunnet alle seire?

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Lhi-My, her.

Jeg kunne også ønsket meg en skikkelig debatt på hvem som skal opereres. Slik det er nå, opereres pasienter med BMI helt ned mot 30. Det er selvsagt vanskelig å sette helt klare grenser. Det må iallefall til en grundig vurdering fra pasient til pasient siden BMI i seg selv sier lite.

Sant nok. Men selv om BMI sier lite, så vil jeg SE den personen som er sterkt overvektig med en BMI på 30, altså.

Men det ER vanskelig å sette klare grenser. For hva skal telle? BMI? Fysisk helse? Psykisk helse?

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Lhi-My, her.

Joda, bl.a. Haugesund har nå knapt et års ventetid. I Bærum er det høyst variabelt. Noen av de som ble operert samtidig med meg, hadde ventet et drøyt år.

Ja, det var derfor legen min først sa at hun trodde det var ca. ett år. Men siden den gang var det en boom av pasienter som ønsket operasjon, så innen de sendte henvisning for meg, så hadde ventetiden økt drastisk.

[Divine]

Jeg føler meg for øvrig som en spaltet personlighet i denne diskusjonen. På den ene siden forsvarer jeg Aleris og de vektopererte med nebb og klør, mens jeg i neste sekund kritiserer de samme. Men det er vel bare et tegn på at dette er en debatt som er vanskelig, og at det ikke finnes noen fasitsvar.

[Blondie]

Jeg synes vel snarere at det er et tegn på at du er reflektert og klok, Divine.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Fryd, her.

Jeg synes vel snarere at det er et tegn på at du er reflektert og klok, Divine.

Det synes jeg også. Nå aner jeg ikke noe om andre som er aleris-opererte, men jeg er ikke sikker på at alle gjør et like veloverveid valg som du. Jeg har inntrykk av at du var i prosessen i lang tid før du ble operert, selv om det tok kort tid fra du bestemte deg.

Divine - hvordan i alle dager skal man kunne diskutere om det stadig skal skje en diskusjon om hvorvidt du er et dårlig menneske eller ikke? Det er helt umulig å svare på de spørsmålene du stiller når du knytter det opp sånn.

Ikke setter jeg pris på å kalles arrogant heller.