Sv: Barnehage fører til omsorgssvikt?( VG)
Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.
Hvis du leser tråden ser du at jeg absolutt har meninger om det.
Jeg kan godt utdype litt også jeg. Du slenger ut en påstand om at barn lider fordi foreldrene heller vil tjene penger, penger det virker som du mener de egentlig ikke har så veldig bruk for. Du påstår at det er et stort problem. Du påstår at det er noe alle vet som følger med litt. Du påstår at det er dokumentert. Jeg følger med ganske mye, og den eneste dokumentasjonen jeg har fått med meg er en undersøkelse som gikk på at de minste barna i barnehage oftere nå har 100 %-plasser i stedet for 50 og 80%, i motsetning til før. De hadde ikke giddet å sjekke om barna faktisk var i barnehagen 100 % fordi de regnet med at folk ville ha lavere prosent hvis de ikke utnyttet plassen til fulle.
Jeg vet omtrent ikke om et eneste barnehagebarn somer i barnehagen 100 %.
Tidsklemma kommer ikke nødvendigvis av at mor og far vil tjene masse penger til nytt kjøkken eller kul ferie i stedet for å være sammen med barna sine, men for de fleste familier er det vanskelig å overleve uten at mor og far jobber.
Det hadde vært hyggelig om du var like saklig i hevnprikkene dine. 
Overleve er vel relativt? Å overleve statusmessig og sosialt, eller å overleve etter Maslows behovspyramide?
Et eksempel:
Flere kjøper seg ekstra tid

Stadig flere av oss får hverdagen til å gå rundt takket være fleksible barnehager, au pairer, vaskehjelper eller østeuropeiske "altmuligmenn".
Tekst:
Outsourcing kalles tendensen. Travle foreldre utvider kjernefamilien med en au pair eller kjøper seg praktisk hjelp på andre måter.
Antallet au pairer er firedoblet siden 2000. I fjor var det 1.021 au pairer i Norge, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI).
Med en au pair i huset slipper man henting og bringing til barnehage, siden ungene passes hjemme. Men også barnehagene tilpasser seg nye behov og andre arbeidstider.
Gardermoen Park Barnehage har for eksempel døgnåpent. De tilbyr også henting og bringing av barn.
Tendensen med ekstratilbud er økende, ifølge Arve Kambe, rådgiver i Trygge Barnehager.
– I store og mellomstore byer, samt pendlerkommuner, vil foreldrene få tilbud som middag, barnefrisør og barnevakt i helgene, sier Kambe.
Kjøper bursdag
Anne Lise Ellingsæter, sosiolog og forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, mener nye former for tjenester er en tendens.
– Barnefamilier kjøper bursdagstjenester ute, for eksempel på McDonald's. Mens hundeeiere betaler andre for å lufte hunden, sier hun.
Sosiologen påpeker at tiden mødre bruker på vanlig husarbeid, har gått ned fra omtrent 3,5 til to timer per dag i perioden 1980-2000. Fedres tid til husarbeid økte bare lite grann.
– Det brukes mindre tid til husarbeid, trolig fordi familiene kjøper flere varer og tjenester, men også fordi husarbeid nedprioriteres, sier Ellingsæter.
Ifølge Statistisk sentralbyrå har antallet rengjøringsbyråer økt fra 1.531 i 2001 til 2.456 i fjor.
Altmuligmenn
Etter at EU fikk flere medlemsland i fjor, har nye arbeidsområder blitt aktuelle for familiær outsourcing. Borgere fra østeuropeiske land får nå lettere arbeidstillatelse i Norge.
Som en følge av dette har Utlendingsdirektoratet fått søknader fra såkalte "altmuligmenn". De kan utføre snekkerarbeid, måke snø om vinteren, arbeide rundt huset og være sjåfører.
– Så lenge de har et arbeidsforhold som tilfredsstiller kravene, får de oppholdstillatelse. Muligens sier dette med altmuligmenn noe om hva som kan bli mer vanlig etter hvert, sier assisterende avdelingsdirektør Morten Hansen i Utlendingsdirektoratet.
Unngår utbrenthet
Frode Thuen, professor i psykologi ved Psykologisk fakultet ved Universitet i Bergen, mener tilleggstjenester er et voksende felt.
– Det er blitt et marked. Vi har mer penger og mindre tid. Tiden blir en større knapphetsfaktor enn pengene, sier han.
Psykologen har selv fire barn, og er absolutt tilhenger av å kjøpe tjenester.
– Folk som opplever motsetninger mellom arbeid og hjem er i større grad utsatt for utbrenthet og psykiske problemer. Å få praktisk avlastning på denne type oppgaver innebærer at man i mindre grad blir fanget i en tidsklemme, sier Thuen.
Vi har mer penger og mindre tid.
Frode Thuen, professor i psykologi
|