Er det for lett å slippe unna med omsorgssvikt?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Det er nok mye av det der. Men er det barnevernet som skal ta tak i det? Da må man i så fall sette opp et minimumskrav at hvor mye kulturell og sosial kapital en unge skal få med seg. Hva om de nærmeste referansepersonene er trygge, gode og snille mennesker. Men stagnasjon, angst og enfold er det eneste som er å få ellers?

Jeg er litt usikker på om jeg forstår spørsmålet ditt, men jeg mener at man jo skal se på hva som er best for barna. Noen ganger er det faktisk "foreldrevern", eller foreldrestøtte, som er godt barnevern. Gjerne i kombinasjon med andre tiltak. F.eks. husker jeg en dame som var tenåring da hun ble gravid første gangen. Det var null oppbacking hjemmefra og hun var mutters alene. Hun fortalte senere at saksbehandleren på barnevernet hadde fungert nesten som en mor for henne. Altså en å spørre om råd, en å prate litt med når hun følte seg helt udugelig, en å få oppmuntring av. I tillegg til dette hadde hun jo fått praktisk hjelp som barnehageplass, slik at hun kunne fullføre egen utdannelse osv.

I min familie var det også en ung tenåringsmor. Men der hadde jo min mamma den rollen overfor søsteren min og barnevernet var dermed ikke nødvendig. Hun som hadde vært gravid og alene var i ettertid veldig takknemlig for at barnevernet var der for henne også. Og hun var en like god mor som min søster. Men noen ganger trenger selv gode foreldre litt hjelp. For å fortsette å være gode. Eller for å fungere godt. Det synes jeg bør bli langt mindre skambelagt enn det virker i dag. Ikke alle har like forutsetninger og jeg synes det er fint at barnevernet kan gå inn og kompensere for det, til barnas beste. Uten at man nødvendigvis må sette foreldrene i "dem"-båsen.

Når det er sagt: Det kan være at virkemidlene, barnevernet osv. er for dårlige når man kommer til saker der det å fungere som "forsterkninger" i en familie ikke er nok. Det vet jeg for lite om. De eneste kildene for folk flest er jo medias historier.