Om tidlig ultralyd og dette med sykdommer man kan finne der

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg visste ikke det. Det var skikkelig kjipt å tenke på kjenner jeg. Men det styrker bare meningen om at man bør prøve å finne ut ting tidligere dersom man vet at man ønsker abort om så galt skulle være.

Men altså - jeg trenger jo teskje her. Man kan jo ta selvbestemt abort opp til tolv uker. Hvordan er det da dette foregår etter uke åtte da? Man settes jo ikke i fødsel?

Mellom 8 og 12 uker var det i hvertfall bare utskrapning sist jeg sjekka. Men jeg snakket med en gynekolog som sa at de prøvde ut medisinske aborter også i det segmentet (det blir jo på sett og vis en igangsetting, men det er jo mer en spontanabort enn en fødsel så tidlig).

Når det gjelder grenser for senabort opererer vi hos oss (og jeg tror det er vanlig i Norge) med en absolutt grense på 22 uker. Etter 22 uker må det i såfall være feil som 100% sikkert ikke er forenelig med liv. Vi barneleger står med hendene på ryggen til 23 uker, dvs vi er ikke til stede i det hele tatt og det blir ikke gjort noe forsøk på å redde barnet. Etter 23 uker blir det vurdert om man skal sette igang tiltak. Gynekologene gjør ikke inngrep på barnets indikasjon før uke 25. Så det er ikke tilfelle at behandlingsgrensene krysser hverandre med mindre man tar i betraktning den 2 ukers usikkerhetsmarginen som er ved ultralydbestemmelse av termin.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Så det er ikke tilfelle at behandlingsgrensene krysser hverandre med mindre man tar i betraktning den 2 ukers usikkerhetsmarginen som er ved ultralydbestemmelse av termin.

Men det gjør man vel? Og for noen år siden var det også en artikkel i Magasinet (?) om dette temaet, hvor en eller annen overlege uttalte at han i det ene øyeblikket hjelper til med å sette igang en fødsel der han vet barnet ikke vil overleve eller bli forsøkt reddet og i det andre øyeblikket kjemper for å redde livet til et annet barn født i samme uke som det første. Det er som sagt noen år siden, så jeg husker dessverre ikke hvem.

Og jeg ser nå at jeg bommet i det forrige innlegget mitt, utskrapning er mellom 8 og 12 uker, ja.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men det gjør man vel? Og for noen år siden var det også en artikkel i Magasinet (?) om dette temaet, hvor en eller annen overlege uttalte at han i det ene øyeblikket hjelper til med å sette igang en fødsel der han vet barnet ikke vil overleve eller bli forsøkt reddet og i det andre øyeblikket kjemper for å redde livet til et annet barn født i samme uke som det første. Det er som sagt noen år siden, så jeg husker dessverre ikke hvem.

Og jeg ser nå at jeg bommet i det forrige innlegget mitt, utskrapning er mellom 8 og 12 uker, ja.

Jeg har boldet nøkkelordene. Ja, der man vet barnet ikke kan overleve krysses grensene. Dette synes jeg imidlertid ikke er spesielt betenkelig etisk sett. Jeg synes det er vanskeligere at grensene er så nær hverandre også der det er mulig for barnet å leve og ha livskvalitet utenfor mors liv hvis det går til termin.

Ellers vet jeg at andre sykehus har presset litt lengre ned enn hos oss så hvis dette korresponderer med en gyn-avdeling som ikke er like steil på 22-ukersgrensa får man dilemmaet med samme svangerskapsuke ja.