Om tidlig ultralyd og dette med sykdommer man kan finne der

[Input]

Kirurgisk abort er utskrapning, det gjøres ikke lenger enn ti-åte uker. Å sette igang en fødsel på et foster som ikke kan leve utenfor magen er medisinsk abort. Og ja, grensen for hvor sent man får ta abort og når man forsøker å redde etter en spontan fødsel krysser hverandre.

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Kirurgisk abort er utskrapning, det gjøres ikke lenger enn ti-åte uker. Å sette igang en fødsel på et foster som ikke kan leve utenfor magen er medisinsk abort. Og ja, grensen for hvor sent man får ta abort og når man forsøker å redde etter en spontan fødsel krysser hverandre.

Jeg visste ikke det. Det var skikkelig kjipt å tenke på kjenner jeg. Men det styrker bare meningen om at man bør prøve å finne ut ting tidligere dersom man vet at man ønsker abort om så galt skulle være.

Men altså - jeg trenger jo teskje her. Man kan jo ta selvbestemt abort opp til tolv uker. Hvordan er det da dette foregår etter uke åtte da? Man settes jo ikke i fødsel?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg visste ikke det. Det var skikkelig kjipt å tenke på kjenner jeg. Men det styrker bare meningen om at man bør prøve å finne ut ting tidligere dersom man vet at man ønsker abort om så galt skulle være.

Men altså - jeg trenger jo teskje her. Man kan jo ta selvbestemt abort opp til tolv uker. Hvordan er det da dette foregår etter uke åtte da? Man settes jo ikke i fødsel?

Mellom 8 og 12 uker var det i hvertfall bare utskrapning sist jeg sjekka. Men jeg snakket med en gynekolog som sa at de prøvde ut medisinske aborter også i det segmentet (det blir jo på sett og vis en igangsetting, men det er jo mer en spontanabort enn en fødsel så tidlig).

Når det gjelder grenser for senabort opererer vi hos oss (og jeg tror det er vanlig i Norge) med en absolutt grense på 22 uker. Etter 22 uker må det i såfall være feil som 100% sikkert ikke er forenelig med liv. Vi barneleger står med hendene på ryggen til 23 uker, dvs vi er ikke til stede i det hele tatt og det blir ikke gjort noe forsøk på å redde barnet. Etter 23 uker blir det vurdert om man skal sette igang tiltak. Gynekologene gjør ikke inngrep på barnets indikasjon før uke 25. Så det er ikke tilfelle at behandlingsgrensene krysser hverandre med mindre man tar i betraktning den 2 ukers usikkerhetsmarginen som er ved ultralydbestemmelse av termin.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Så det er ikke tilfelle at behandlingsgrensene krysser hverandre med mindre man tar i betraktning den 2 ukers usikkerhetsmarginen som er ved ultralydbestemmelse av termin.

Men det gjør man vel? Og for noen år siden var det også en artikkel i Magasinet (?) om dette temaet, hvor en eller annen overlege uttalte at han i det ene øyeblikket hjelper til med å sette igang en fødsel der han vet barnet ikke vil overleve eller bli forsøkt reddet og i det andre øyeblikket kjemper for å redde livet til et annet barn født i samme uke som det første. Det er som sagt noen år siden, så jeg husker dessverre ikke hvem.

Og jeg ser nå at jeg bommet i det forrige innlegget mitt, utskrapning er mellom 8 og 12 uker, ja.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men det gjør man vel? Og for noen år siden var det også en artikkel i Magasinet (?) om dette temaet, hvor en eller annen overlege uttalte at han i det ene øyeblikket hjelper til med å sette igang en fødsel der han vet barnet ikke vil overleve eller bli forsøkt reddet og i det andre øyeblikket kjemper for å redde livet til et annet barn født i samme uke som det første. Det er som sagt noen år siden, så jeg husker dessverre ikke hvem.

Og jeg ser nå at jeg bommet i det forrige innlegget mitt, utskrapning er mellom 8 og 12 uker, ja.

Jeg har boldet nøkkelordene. Ja, der man vet barnet ikke kan overleve krysses grensene. Dette synes jeg imidlertid ikke er spesielt betenkelig etisk sett. Jeg synes det er vanskeligere at grensene er så nær hverandre også der det er mulig for barnet å leve og ha livskvalitet utenfor mors liv hvis det går til termin.

Ellers vet jeg at andre sykehus har presset litt lengre ned enn hos oss så hvis dette korresponderer med en gyn-avdeling som ikke er like steil på 22-ukersgrensa får man dilemmaet med samme svangerskapsuke ja.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg visste ikke det. Det var skikkelig kjipt å tenke på kjenner jeg. Men det styrker bare meningen om at man bør prøve å finne ut ting tidligere dersom man vet at man ønsker abort om så galt skulle være.

Jeg vet ikke, men jeg har alltid trodd at foster som aborteres så sent er foster som ikke er forenlig med liv, eller der mors helse er i fare. Jeg har ingen moralske betenkeligheter med at fødsel settes i gang i uke 23 i de tilfellene der man ser at barnet aldri vil kunne overleve etter fødsel. Selv om det høres ut som en traumatisk opplevelse som må være ubegripelig smertefult å gjennomgå.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg vet ikke, men jeg har alltid trodd at foster som aborteres så sent er foster som ikke er forenlig med liv, eller der mors helse er i fare. Jeg har ingen moralske betenkeligheter med at fødsel settes i gang i uke 23 i de tilfellene der man ser at barnet aldri vil kunne overleve etter fødsel. Selv om det høres ut som en traumatisk opplevelse som må være ubegripelig smertefult å gjennomgå.

Men er det alltid en abort i uke 23? Når skal man sette grensen for når man forsøker å redde liv? Jeg vet om et barn, født i uke 23, som lever i beste velgående. På tross av at legene definerte det som en abort og ikke gjorde noe som helst for å redde ungen før etter 18 timer (da det gikk opp for dem at ungen enda levde).

Jeg synes det er vanskelig. Veldig vanskelig.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Men er det alltid en abort i uke 23? Når skal man sette grensen for når man forsøker å redde liv? Jeg vet om et barn, født i uke 23, som lever i beste velgående. På tross av at legene definerte det som en abort og ikke gjorde noe som helst for å redde ungen før etter 18 timer (da det gikk opp for dem at ungen enda levde).

Jeg synes det er vanskelig. Veldig vanskelig.

Men da snakker vi for tidlig fødsel, og det er noe ganske annet. Som Katta sier, er det uaktuelt å igangsette en fødsel i uke 22 eller 23 hvis man ikke vet med sikkerhet at barnet uansett ikke vil overleve utenfor livmoren. Jeg er usikker på hvilke typer diagnoser dette kan dreie seg om, men antar at det for eksempel er aktuelt når fosteret mangler et sentralt organ, som hjernen.

For min del synes jeg det er uproblematisk, fra et etisk ståsted (ikke et empatisk) å avslutte svangerskapet da.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Men da snakker vi for tidlig fødsel, og det er noe ganske annet. Som Katta sier, er det uaktuelt å igangsette en fødsel i uke 22 eller 23 hvis man ikke vet med sikkerhet at barnet uansett ikke vil overleve utenfor livmoren. Jeg er usikker på hvilke typer diagnoser dette kan dreie seg om, men antar at det for eksempel er aktuelt når fosteret mangler et sentralt organ, som hjernen.

For min del synes jeg det er uproblematisk, fra et etisk ståsted (ikke et empatisk) å avslutte svangerskapet da.

Nei, det ble ikke sett på som en for tidlig fødsel, det var jo det som var problemet. Det ble sett på som en senabort fordi det var før den magiske uke 24-grensen som noen hadde bestemt skulle gjelde. Det ble ikke gitt noen form for lungemodning eller noe i forkant, og barnet ble lagt til side for å dø, uten at de undersøkte det først. Etisk synes jeg det er horribelt.

Men selvfølgelig, om det er snakk om et barn man vet ikke vil klare seg utenfor livmoren så mener jeg at det er etisk uproblematisk å avslutte svangerskapet i uke 23. Barnet vil jo ikke klare seg om det bæres ut svangerskapet heller.

Å abortere et foster med utviklingshemning, men som fint kan leve uten for livmoren i uke 22-23 synes jeg derimot er etisk vanskelig. Nettopp fordi man da er så nær den grensen hvor barnet kan leve uavhengig av morens kropp.