"Takk for maten"

[liefje]

Jeg tror at barn laerer best ved aa etterape og at man derfor selv skal si det som man synes er riktig paa sitt eget spraak slik at barna laerer dette. I begynnelsen vil de blande litt slik som i takk-for-maten-eksempelet, men etterhvert vil de finne ut av det.

Jeg var selv ganske stresset av at vi paa norsk er ganske uhöflige (har ingen please/bitte/alsjeblieft etc.), og lurte paa hvordan i all verden jeg skulle laere sönnen min aa vaere höflig nok ute blant folk. Jeg synes nemlig ikke at jeg skal korrigere han paa noe som ikke er mitt morsmaal. Heldigvis har han laert denne höflighetsfrasen (og mange andre) av aa höre hva de innfödte sier, saa det var en unödvendig bekymring.