Hun som sitter "fast" i India med to barn av surrogatmødre

[Milfrid]

Jeg merker at jeg håper at de lar henne sitte i India i et par år til om det er sånn at det til slutt ender med at hun får barna hjem. Og at de gjør det klinkende klart for alle som tenker på å følge etter at saksbehandlingen på sånne "Men tenk på de stakkars barna, da"-sakene er et par-tre år.

Jeg er livredd for at noe skal tro at dette er saken som kan brukes som brekkstang for at de skal gjøre akkurat det samme. For virkelig, hvis hun får hjem barna, kan man nekte nestemann som drar til India og lager statsløse barn å få sine barn hjem? Det vil jo være nøyaktig like synd på dem. Jeg tror ikke det går an å si at denne saken ikke skal få presendens, for den vil jo nødvendigvis det. Staten kan ikke synes så synd på henne at hun får komme hjem, uten å synes like synd på neste mann. Eller, den kan jo, men da vil pressen være der igjen. Med bilder av uskyldige barn og katastrofe-framstillinger om hva som vil skje om stakkars, statsløse barn må forbli i india. Og så har vi det gående....

Det blir hevdet at damen ikke visste at det hun gjorde var ulovlig, og det gjør meg faktisk ganske forbanna. For jeg mener (som før sagt) at det er umulig at dama var oppegående nok til å forstå at a) hun fikk ikke adoptere på vanlig vis, b) hun fant ut at surrogati var et alternativ d) hun klarte å finne fram til en klinikk i India som kunne hjelpe henne e) hun fant noen som kunne donere både sæd og egg. Men f) Hun leste ikke den lille teksten om at det var fullstendig ulovlig.

Jeg tror hun har spekulert i at det er mye lettere å få tilgivelse enn tillatelse, og at myndighetene ikke kan si nei når det faktisk er snakk om to unger, to unger som "bare har henne". Og at jeg tipper overraskelsen over at det ikke var så enkelt, er ganske stor og ekte.

Men seriøst: Hvordan kan norske myndighetene slippe henne inn i landet, og la henne beholde barnet, og så si nei til nestemann/par som gjør det samme? For nestemann kommer heller ikke til å spørre om tillatelse, men om tilgivelse. Nestemann kommer også til å sitte der med et stk barn (eller to), som er statsløs og knyttet til sine nye foreldre...

Og med de ventetidene man har på adopsjon, og med de forsvinnende små mulighetene enslige har for adopsjon, så er jeg temmelig sikker på at det finnes flere som er desperate nok til å ta sjansen, om de ser at det går bra denne gangen.

Altså, jeg føler veldig med alle barnløse som har et brennende ønske om å bli foreldre. Jeg gjør det. Men jeg klarer bare ikke for hele mitt hjerte å forsvare kjøp og salg av barn. Det finnes overhode ingenting i hele verden som kan forsvare det. I mine øyne er og blir det kriminelt. Og en trussel mot lovlig adopsjon.