Britiske og amerikanske barn har det verst (Spiegel)

[Majsa]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Når det gjelder UK så synes jeg det er viktig å påpeke at UK er selvfølgelig to verdener. Der avhenger alt av økonomi og hvilke ”klasse” du tilhører. Om man går på privat eller offentlig skole osv Jeg må si jeg synes barnehagen til lillemor i London er et betraktelig mye bedre tilbud en barnehagen her hjemme og den dagen hun kommer i skolealder håper jeg virkelig vi flytter permanent tilbake til London.

Det samme gjelder i stor grad USA. Når så stor andel av befolkningen er fattige slår det sterkt ut i slike undersøkelser. I mange familier må mor og far jobbe døgnet rundt for å brødfø familien, og har lite tid og overskudd til barna. Mange fattige amerikanere gir barna sine mye junk food og candy, både fordi de ikke vet bedre og fordi det er enkelt og billig, og barna holder kjeft så lenge de har en burger eller sjokkis i munnen. Det er et enormt klasseskille også i forhold til kunnskap om ernæring o.l.
For et par måneder siden var jeg og mannen på kino en lørdagskveld og så the Departed. Noen rader foran oss satt en mor og en far med sin 2-3 år gamle datter. For dem som ikke kjenner til filmen; i enkelte scener blir folk skutt i hodet så hjernemassen spruter utover veggene. Fattige barn må gå på offentlige skoler, og det er et hav av forskjell i kvaliteten på undervisningen og disiplinen på offentlige og private skoler.
Det er så enorm forskjell på fattige og rikere barns oppvekstvilkår her borte. Men så er det også mange rikere barn som ikke nødvendigvis har det så bra heller, der mamma bare MÅ ut i jobb etter 6 uker eller 3 måneder for å opprettholde den høye levestandarden, med minst to fete biler, svært hus og Gucci og Prada i huet og rævva. I barnehagen der Aurora går har de et eget hus ved siden av hovedbygningen, der babyene går, altså fra 6 uker og oppover. Jeg vet at de aller fleste foreldrene der ville hatt råd til at den ene var hjemme litt lenger, ellers hadde de neppe hatt råd til å ha barna i Montessori-barnehage og kjøre BMW X5.

Men så er det også en del barn her borte som vokser opp hos ressurssterke, oppegående foreldre, som velger å prioritere barna sine noen år. De er kanskje hjemmeværende i flere år, ammer gjerne til barna begynner på skolen omtrent, bruker tøybleier, spiser kun økologisk og kjøper kun riktige, "rettferdige" leker.
Også finnes det en del sånn midt imellom alt dette.

Det jeg prøver å komme frem til er at i et så stort land blir det så feil å si at "slik har amerikanske barn det", for det er så enorme forskjeller, og det er så mange forskjellige typer mennesker, familier og samfunn. Det går ikke an å sammenligne et land med 260 millioner innbyggere spredt over et så stort kontinent med en liten flis oppi nord med 5 millioner innbyggere. Men at veldig mange amerikanske barn bare kunne drømme om å ha det halvparten så godt som de aller fleste norske, svenske, danske og nederlandske barn, det er det ingen tvil om.