Dyre klær er for voksne?

[Lykken]

Jeg synes ikke det er greit at foreldre ikke tenker på kjøpepresset de er med på å skape når unger får dyre klær hele tiden. Det er nok at 2-3 stk alltid får den kule, dyre boblejakka med det riktige merket, de dyre skoene og den dyreste olabuksa, så blir det et evig mas blant de andre. Og min erfaring fra barndommen er at disse ikke unnlater seg fra å påpeke ovenfor andre barn at buksa deres er billig og at jakka ikke har riktig merke. Det hjelper ikke med holdninger som at VI har råd til det og JEG bestemmer hva ungene mine skal ha og jeg liker dyre merkeklær best. Ha litt solidaritet og tanke for hva det gjør videre utover i skolemiljøet.

[mkj]

jeg gruer meg til dette merkekjøret tar av. Det eneste vi har merket til nå er det evige maset om en OnePiece.

Men jeg mistenker at det er steder hvor det er et verre merkepress enn hos oss - Nordstrand + Oslo Vest innbiller jeg meg er verst.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

jeg gruer meg til dette merkekjøret tar av. Det eneste vi har merket til nå er det evige maset om en OnePiece.

Men jeg mistenker at det er steder hvor det er et verre merkepress enn hos oss - Nordstrand + Oslo Vest innbiller jeg meg er verst.

Jeg er vokst opp i Oslo nordøst og det var ikke noe bedre der. Men det er mulig at det er fokus på andre merker og stil etc.
Dette med Onepiece har vi også merket i omgangskretsen. Mine barn fikk heldress fra Cubus og var storfornøyde siden de ennå ikke har press på skolen og barnehage ang merker, men hos andre, spesielt de med jenter, var det superviktig at det var original Onepiece (fordi da kan du lukke glidelåsen helt opp) og foreldrene kjøpte villig vekk selv om du har mange andre billigere varianter nå.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg synes ikke det er greit at foreldre ikke tenker på kjøpepresset de er med på å skape når unger får dyre klær hele tiden. Det er nok at 2-3 stk alltid får den kule, dyre boblejakka med det riktige merket, de dyre skoene og den dyreste olabuksa, så blir det et evig mas blant de andre. Og min erfaring fra barndommen er at disse ikke unnlater seg fra å påpeke ovenfor andre barn at buksa deres er billig og at jakka ikke har riktig merke. Det hjelper ikke med holdninger som at VI har råd til det og JEG bestemmer hva ungene mine skal ha og jeg liker dyre merkeklær best. Ha litt solidaritet og tanke for hva det gjør videre utover i skolemiljøet.

Jeg er ikke helt enig jeg.
Det er ingen som har solidaritet på andre områder. For eksempel karakterer eller idrettsprestasjoner eller ferieturer eller hva man nå har. Hvorfor er det naturlig å forvente solidaritet på rimelige klær, egentlig?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er ikke helt enig jeg.
Det er ingen som har solidaritet på andre områder. For eksempel karakterer eller idrettsprestasjoner eller ferieturer eller hva man nå har. Hvorfor er det naturlig å forvente solidaritet på rimelige klær, egentlig?

Tildels enig her. Jeg sier også at vi har ikke penger til alt. At det er forskjell på hva folk tjener, og hva man bruker penger på. Vi bruker sikkert penger på litt andre ting enn andre. Prioriterer ulikt. Vi har forøvrig boligmessig-og skolemessigsett havnet i et miljø der en del barn har litt eldre foreldre som har valgt å få barn sent, og en del foreldre med veldig godt betalte jobber. Vi kan ikke lønnsmessig konkurrere med dette. Ikke en sjanse i havet. Sånn er det bare.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er ikke helt enig jeg.
Det er ingen som har solidaritet på andre områder. For eksempel karakterer eller idrettsprestasjoner eller ferieturer eller hva man nå har. Hvorfor er det naturlig å forvente solidaritet på rimelige klær, egentlig?

For all del, med en sånn tankegang kan vi jo bare kjøre egoløpet fullt ut og ikke tenke utover vår egen nesetipp i det hele tatt.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

For all del, med en sånn tankegang kan vi jo bare kjøre egoløpet fullt ut og ikke tenke utover vår egen nesetipp i det hele tatt.

Men hva er det som gjør at denne solidariteten skal frem akkurat på klær når den ikke er der på andre områder?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men hva er det som gjør at denne solidariteten skal frem akkurat på klær når den ikke er der på andre områder?

Klær er jo gjerne en nødvendighet, ferier og idrettsprestasjoner not so much. Jeg er ikke så kommunistisk at jeg mener alle skal ha fullstendig like forutsetninger på alle områder. Men de områder som som ofte helt åpenbart blir pressområder for barn og unge synes jeg vi ikke trenger å dytte oppunder fra 6-7 årsalder. Det er mye som er urettferdig her i verden og det er jo sånn at Ola er god i matte og ikke i håndball mens Kari er skitgod på å tegne, men ikke i fotball, that's life. Klær og utstyr kan vi styre litt mer og jeg ser ingen grunn til at vi som foreldre skal gi guttungen North Face jakke til 6000 hver vinter, nyeste modell, mens han samtidig håner de som ikke har like dyr jakke. Vi har god råd selv, relativt sett, men jeg ser ingen grunn til å kjøre på unødvendig med rådyre klær slik at ungene kan "flashe" merker på skolen.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Klær og utstyr kan vi styre litt mer og jeg ser ingen grunn til at vi som foreldre skal gi guttungen North Face jakke til 6000 hver vinter, nyeste modell, mens han samtidig håner de som ikke har like dyr jakke. Vi har god råd selv, relativt sett, men jeg ser ingen grunn til å kjøre på unødvendig med rådyre klær slik at ungene kan "flashe" merker på skolen.

Jeg tenker at da bør man jobbe med holdningene til barna, ikke nødvendigvis la være å kjøpe dyre klær. Jeg tror det er mye annet som kan føles vel så sårt for barn som å ikke ha det siste innen klær og utstyr. Ferier og kulturopplevelser f. eks. Uten at noen mener man skal tone ned det.

Når det er sagt, kjøper vi lite tradisjonelle merkeklær selv, men vinterklær er av velkjente produsenter fordi jeg ikke tør å gamble på akkurat det.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Klær er jo gjerne en nødvendighet, ferier og idrettsprestasjoner not so much. Jeg er ikke så kommunistisk at jeg mener alle skal ha fullstendig like forutsetninger på alle områder. Men de områder som som ofte helt åpenbart blir pressområder for barn og unge synes jeg vi ikke trenger å dytte oppunder fra 6-7 årsalder. Det er mye som er urettferdig her i verden og det er jo sånn at Ola er god i matte og ikke i håndball mens Kari er skitgod på å tegne, men ikke i fotball, that's life. Klær og utstyr kan vi styre litt mer og jeg ser ingen grunn til at vi som foreldre skal gi guttungen North Face jakke til 6000 hver vinter, nyeste modell, mens han samtidig håner de som ikke har like dyr jakke. Vi har god råd selv, relativt sett, men jeg ser ingen grunn til å kjøre på unødvendig med rådyre klær slik at ungene kan "flashe" merker på skolen.

Jeg ser det som en selvfølge at mitt barn ikke håner andre uansett tema eller hva det gjelder. Men jeg ser ingen grunn til at solidaritet med andre skal påvirke hvilke klær han får eller ikke får. Han kan fint lære som alle andre at noen har fine klær, andre har fine ferier, andre igjen har andre ting, få har alt og man er selv ansvarlig for å trives selv.

Jeg ser ikke helt poenget med at man ikke skal kjøpe hva man vil av klær til ungene i solidaritet med andre. For meg er det like rart som om jeg skulle kjøpe en Hyundai fordi ikke alle har råd til en Audi.

Men at ungene oppfører seg fint ser jeg en selvfølge i å jobbe med.

(Mine unger får ikke all verdens dyre klær altså. Men jeg ser ikke ett problem i hele verden i at andre får det.)

[Esme]

Jeg må tenke meg litt om for at barna mine ikke skal bli bortskjemte. Selv i perioder hvor vi har store utgifter og cashflowen er treigere enn vanlig, så har vi aldri dårlig råd.

Men vi har ikke så god råd at livsstandarden arves, de må sørge for det selv, og derfor er jeg skeptisk til at de skal få komme til penger for lett.

Sånn ellers så synes jeg helt klart at en av fordelene med å være voksen er å kunne prioritere helt vilt. Jeg har i perioder hatt tegneseriebudsjett på 3-4000 kroner i måneden, noe som de fleste synes bare er tøys.

[mkj]

jeg trodde jeg brukte mye penger på blad!!!

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg må tenke meg litt om for at barna mine ikke skal bli bortskjemte. Selv i perioder hvor vi har store utgifter og cashflowen er treigere enn vanlig, så har vi aldri dårlig råd.

Men vi har ikke så god råd at livsstandarden arves, de må sørge for det selv, og derfor er jeg skeptisk til at de skal få komme til penger for lett.

Sånn ellers så synes jeg helt klart at en av fordelene med å være voksen er å kunne prioritere helt vilt. Jeg har i perioder hatt tegneseriebudsjett på 3-4000 kroner i måneden, noe som de fleste synes bare er tøys.

Jeg har hatt et par slike "men du kjøper jo *insert ting min datter mener er tull og tøys*"-kommentarer fra eldstemann, og da har jeg forklart henne at det er en av fordelen med å være voksen og ha egne penger: Man kan kjøpe ting man har lyst på, helt uten at noen har noe de skulle ha sagt. Om man har råd til det. "Så du må bare stå på og få deg en utdannelse og gjobb som gjør at du kan forsørge deg selv. Nå lever du på oss, og da er det vi som har det avgjørende ordet. Deal with it!" Men hun tjener egne penger her hjemme, og de kan hun bruke på hva hun vil. Og hun lærte fort at hun ikke kunne bruke dem to ganger, og at det derfor kan være greit å tenke seg om mht hun virkelig trenger enda en bamse, eller om det kan bety at hun ikke har råd til de fine øredobbene hun kommer over uka etterpå.