NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

[Milfrid]

Det er ikke bare i Norge man kan makse ut av systemet. Her i USA, som ikke akkurat er kjent for sitt fantastiske sosialsystem så kan man faktisk ende opp med mer disponibelt om man jobber på minstelønn (som er 14500 $ i året) enn om man har en inntekt på 60 000 $ i året (som er en helt vanlig middelklasseinntekt). Dette fordi så lav inntekt utløser en haug med ordninger, så som gratis helsestell (ja, det finnes for de aller fattigste), gratis skolemat, food stamps (det er ufattelig mange millioner amerikanere som faktisk går på food stamps), tilskudd til bolig osv.

Når man setter opp regnestykket på hva en med 60 000 $ sitter igjen med og hva den med 14 500 $ sitter igjen med, så er det personen på minstelønn som er "vinneren". Og enda bedre, om man bare jobber deltid på minstelønn, så sitter man igjen med enda "mer". Jeg setter hermetegn rundt "vinner" og "mer", for det er jo ikke snakk om å leve noe hæla-i-taket-liv, uansett, men det er en smule tankevekkende at det faktisk ikke lønner seg å jobbe fulltid i feks et læreryrke. At man faktisk vil ha mer igjen (økonomisk that is) for å ikke jobbe.

Når forskning i tillegg viser at veldig mange av de som går på disse fattigmannsordningene jobber svart utenom, så blir det enda mer galt (det svarte arbeidsmarkedet her er gedigent).

Jeg er veldig for at man har et systemt for de som faller utenfor, for de som er syke eller psyke og for dem som mister jobben. Men jeg synes vi må være veldig, veldig forsiktig med å skape et system som er så godt at det ikke lønner seg å jobbe. Og det er folk som tenker slik! Jeg har feks en venninne (som er et arbeidsjern selv, det skal hun ha), som foreslo for en annen venninne at hun burde redusere stillingen sin til 50%, for da ville hun kvaifisere til sosialbolig. Det hadde nemlig en annen venninne av henne gjort, og det var jo såååå smart, så slapp hun å jobbe ræva av seg for å få det til å gå rundt. Og hun ville få en større leilighet enn den hun hadde. Men venninnen min ble av forslaget, for hun synes det viktigste er å klare seg selv.

Jeg ser at flere her mener at det at noen utnytter systemet er en pris vi må betale for at vi skal ha et velferdssystem, og at det er bedre at vi har noen snyltere, enn at det blir vanskelig(ere) for dem som trenger ytelsene. Jeg vet ikke helt om jeg er enig i at det må være slik.

Ellers synes jeg diskusjonen har sklidd ut og blitt fryktelig tabloid. Jeg har diskutert mange nok ganger med både Rine og Smilet til å vite at de ikke synes at skattepengene bare skal gå tilbake til de friske og vellykkede. Eller at de synes det er dumt at man har ordninger som sykepenger og arbeidsledighetstrygd osv. Eller at det ikke finnes reelt syke mennesker som trenger hjelp. Eller at det bare er for alle å ta seg sammen, klippe håret og få seg en jobb.

Men det er vel et fakta faen at det norske samfunnet er bygget opp rundt at flest mulig skal jobbe og betale skatt, slik at vi kan ta oss av dem som ikke er i stand til å jobbe. Vi er tjent med at vi tar oss av dem. Men vi er også tjent med at de som kan jobbe gjør det. Og jeg tror at ved å gjøre det litt vanskeligere å motta for dem som har restarbeidsevne (ikke for dem som åpenbart ikke har det!), så vil samfunnet som helhet tjene på det. Og her tror jeg at Stat og arbeidsgiver har en like stor rolle som de som er syke, mht å tilrettelegge. I noen tilfeller tror jeg det er for lett å sparke folk ut i trygd framfor å holde dem i arbeid. Og det har også noe med lønnsnivået i Norge å gjøre. Det er dyrt å ha folk i arbeid. Derfor kan man ikke ha noen som fyller handleposer på butikken, står i døren på restauranter, hjelper til med å laste bilen på IKEA (det er en fyr som åpenbart er hjerneskadet, men som er stor og sterk og finner stor glede i å laste inn i bilen din), osv, osv, osv. Her har man også større tilrettelegging for rullestolbrukere. En lavere kasse, og vips kan en person i rullestol betjene den*.

Jeg tror at arbeid for trygd kunne vært en fin ting, jeg, for dem som har evne til å arbeide, men ikke passer inn i en jobb som krever at man stiller frisk og rask til en hver tid.

* jeg mener selvfølgelig ikke at man ikke kan jobbe andre steder enn i en kasse om man sitter i rullestol, jeg vet at det som relgel ikke er hodet det er noe galt med om man sitter i rullestol.