NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Jeg mener at du ikke forstår noenting av hvordan det påvirker en å være kronisk syk, (eller muligens reagerer helt annerledes på det enn de fleste)

Du sier på den ene siden at det er bra for selvfølelsen å jobbe litt, og så på den andre siden at du ikke bryr deg om selvfølelsen til de syke. Selvfølelsen til en kronisk syk er under temmelig stort press allerede, tro det eller ei.

Jeg er helt enig i at det ikke er bra for folk å gå hjemme og sose, og at aktivitet er en bra ting, men å tvinge folk inn i ministillinger hvor man hverken får kontinuitet eller sosial kontakt er ikke veien å gå.

Jeg sier og mener av hele mitt hjerte at hver enkelt må ta ansvar for sin egen selvfølelse. Det er ikke mitt ansvar å betale en annen for å gå hjemme fulltid dersom vedkommende kunne bidratt med noe. Det er ganske mange i dette landet som hver eneste dag går på en jobb de syns er helt pyton, men de må gå på den uansett fordi de må forsørge seg. Jeg forventer at også de som er syke faktisk tar såpass ansvar for seg selv at de bidrar med det de kan. Om alle bidro med det de kunne så kunne kanskje rigide ordninger som rammer de aller sykeste hardt faktisk vært smidigere.

Jeg har forøvrig nær og inngående kjennskap til hva det gjør med psyken å være syk, ufør og you name it. Jeg tror nettopp det er grunnen til at jeg føler for å si noe.

Det er ikke for å få sosial kontakt eller hygge seg man skal tvinge noen inn i noen ministilling. Det er rett og slett for å utnytte arbeidskapasiteten de tross alt har til noe nyttig. Det er ikke sånn at de som jobber fulltid har krav på å kose seg på jobben. Ei heller å likes på jobben, være velkommen eller verdsatt. Det er ikke noen forskjell på en som er deltidsansatt eller fulltidsansatt i dette - men forsørge seg selv med det man kan må man uansett.

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Ja for all del, dersom man heller vil det er det jo bare topp, kjør på, jeg skal ikke klage på det. Min erfaring var en annen, jeg ble en overflødig arbeidstaker ingen kunne regne med, ble satt til konstruerte arbeidsoppgaver, og kunne legge til desillusjonert og ulykkelig på lista over fysiske og psykiske plager. Jeg har opplevd at mange har kjent seg igjen når jeg har fortalt om det.

Ja - også da? Det må da være en personlig god følelse likevel å vite at man bidrar? At man greier seg selv med de ressursene man har og at man faktisk bruker disse?
Som nevnt så er det ikke sånn at alle som er friske har det koselig på jobben heller.

Jeg er helt for å betale både utdannelse og det som skal til for at folk skal greie å forsørge seg. Men mer enn det synes jeg ikke at samfunnet trenger å ta ansvar for. Noe ansvar for eget liv skal man ta selv også - og har man evne til å ta 15 % ansvar for seg selv så tar man 15 % ansvar for seg selv.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det må da være en personlig god følelse likevel å vite at man bidrar?

Skjønner du ikke at med oppkonstruerte arbeidsoppgaver i en stilling bedriften ikke trenger å få fylt, bidrar man ikke?

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg sier og mener av hele mitt hjerte at hver enkelt må ta ansvar for sin egen selvfølelse. Det er ikke mitt ansvar å betale en annen for å gå hjemme fulltid dersom vedkommende kunne bidratt med noe. Det er ganske mange i dette landet som hver eneste dag går på en jobb de syns er helt pyton, men de må gå på den uansett fordi de må forsørge seg. Jeg forventer at også de som er syke faktisk tar såpass ansvar for seg selv at de bidrar med det de kan. Om alle bidro med det de kunne så kunne kanskje rigide ordninger som rammer de aller sykeste hardt faktisk vært smidigere.

Jeg har forøvrig nær og inngående kjennskap til hva det gjør med psyken å være syk, ufør og you name it. Jeg tror nettopp det er grunnen til at jeg føler for å si noe.

Det er ikke for å få sosial kontakt eller hygge seg man skal tvinge noen inn i noen ministilling. Det er rett og slett for å utnytte arbeidskapasiteten de tross alt har til noe nyttig. Det er ikke sånn at de som jobber fulltid har krav på å kose seg på jobben. Ei heller å likes på jobben, være velkommen eller verdsatt. Det er ikke noen forskjell på en som er deltidsansatt eller fulltidsansatt i dette - men forsørge seg selv med det man kan må man uansett.



Ja - også da? Det må da være en personlig god følelse likevel å vite at man bidrar? At man greier seg selv med de ressursene man har og at man faktisk bruker disse?
Som nevnt så er det ikke sånn at alle som er friske har det koselig på jobben heller.

Jeg er helt for å betale både utdannelse og det som skal til for at folk skal greie å forsørge seg. Men mer enn det synes jeg ikke at samfunnet trenger å ta ansvar for. Noe ansvar for eget liv skal man ta selv også - og har man evne til å ta 15 % ansvar for seg selv så tar man 15 % ansvar for seg selv.

Selvsagt er det mange friske som har det dritt på jobben. Det er jo trist for dem, men de har tross alt hauger med muligheter til å endre sin situasjon, som en syk ikke har. Jeg mener selvsagt ikke at dersom man er litt ufør skal man automatisk få 100% uføretrygd. Men det går sikkert an å finne en jobb en god del syke kunne stått i i 10% tilling, iallefalll en stund, men jeg tror ikke det automatisk er bra for helsa og dermed ikke god sammfunnsøkonomi på lang sikt.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Selvsagt er det mange friske som har det dritt på jobben. Det er jo trist for dem, men de har tross alt hauger med muligheter til å endre sin situasjon, som en syk ikke har. Jeg mener selvsagt ikke at dersom man er litt ufør skal man automatisk få 100% uføretrygd. Men det går sikkert an å finne en jobb en god del syke kunne stått i i 10% tilling, iallefalll en stund, men jeg tror ikke det automatisk er bra for helsa og dermed ikke god sammfunnsøkonomi på lang sikt.

Nei, men det er jo de friske som har det dritt på jobben som synes det er greit at NAV betaler for omskolering man egentlig burde betalt for selv. Det gjelder bare å være så "syk" i et år, så får man det.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Nei, men det er jo de friske som har det dritt på jobben som synes det er greit at NAV betaler for omskolering man egentlig burde betalt for selv. Det gjelder bare å være så "syk" i et år, så får man det.

Og det er selvsagt ikke greit, altså. Virkelig ikke. Men er løsningen at ingen skal få det?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Og det er selvsagt ikke greit, altså. Virkelig ikke. Men er løsningen at ingen skal få det?

Er det bare jeg som tenke på Valen her? Alle skal få..

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og så tror jeg ikke problemet er at det finnes så fryktelig mange svindlere i Norge. Problemet er jo at grensen for hva man selv kan ta ansvar for blir flyttet år for år og alle muligheter ligger til rette for at man skal slippe å betale for "pusterommene" og friperiodene sine selv: 60-åringen som blir rådet til å sykemelde seg det siste året før han pensjonerer seg fordi det er "mer lønnsomt" enn å gå av jobb før han er 62. Den gravide som sykemelder seg fra uke 14 seg fordi hun "bare er gravid to ganger i livet og ikke får noen takk for å slite seg ut." Læreren som inisterer på å ta hovedfag samtidig med full jobb fordi det er "verdt et forsøk" (mens alle rundt han vet at han så knapt henger med i 100 % stilling, spår en stjernesmell etter to mnd og får rett...) Det finnes tonnevis med sånne eksempler, dessverre, og jeg tror ingen av tilfellene nevnt over ser på seg selv som snyltere. Jeg tror heller ikke omverdenen vi beskrive slike tilfeller som snylting, men jeg mener alle er godt over grensen for hva enkeltindividet bør sponse selv. Det er iallfall slike eksempler som gjør at trygdeutbetalingene skyter i været, ( - jeg gir virkelig blaffen i statistikken- det er alltid mulig å finne en forskningsrapport eller en statistikk som underbygger eget syn) og jeg synes det er direkte pinlig å bo i et land der vi er så lite i stand til å ta vare på oss selv og bare er opptatt av å få mest mulig gratis. Jeg blir omtrent like pinlig berørt av å lese noen av innleggene i denne tråden som jeg ble av alle FB-oppdateringene i forbindelse med innsamlingsaksjonen; De som gikk ut på at man ikke burde hjelpe andre land så lenge man hadde pasienter på gangen på norske sykehus. Min stemme ved neste valg skal iallfall gå til det partiet som gir blaffen i sutrete nordmenn (men tar vare på de virkelig syke!) og tør å vende nesen sin mot folk med virkelige problemer.

Jeg er helt enig i alt du sier her, virkelig. Er noen i denne tråden uenig i det? Problemet kommer jo når vi skal bestemme hvem som er virkelig syke, og har virkelige problemer.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det bare jeg som tenke på Valen her? Alle skal få..

Nei, nå er jeg ikke med. Var det et teit spørsmål?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Og det er selvsagt ikke greit, altså. Virkelig ikke. Men er løsningen at ingen skal få det?

Neida, selvfølgelig er ikke det løsningen. Men at det strammes inn ja. En ting er jo hvordan reglene er, og en ting er hvordan det praktiseres rundt omkring av både saksbehandlere og leger. Og det blir så forferdelig motstridende at virkelig syke skal slite og jobbe for å få det de skal ha som en enorm ekstrabelastning i en tung tid, samtidig som andre slipper unna med å ikke "gidde" eller sno seg i systemet for å få mest mulig, fordi det er mulig. Jeg synes det blir feil at staten skal sponse utdannelse for de som burde betale for det selv og at folk synes det i visse situasjoner lønner seg å gå på arbeidsledighetstrygd så lenge det passer dem, og for guds skyld, ikke push på folk jobb de føler seg hevet over. Og er det virkelig sånn at alle i et land må ha minimum 3 års høyskole/universitet for å kunne forsørge seg selv og barna sine?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Nei, men det er jo de friske som har det dritt på jobben som synes det er greit at NAV betaler for omskolering man egentlig burde betalt for selv. Det gjelder bare å være så "syk" i et år, så får man det.

Noen har det faktisk så dritt på jobben at de blir syke, ikke "syke", av det. I den gruppen finner man også en del selvmord og selvmordsforsøk. Helt uten gåsetegn.

Kanskje man skulle være flinkere til å stille krav den veien også? Hvorfor skal felleskassa alene dekke kostnadene når bedrifter ikke tar ansvar for tilstandene på jobb? Bør f.eks. NAV kunne kjøre regresskrav (for hele eller deler av kostnadene) overfor Fjompenisser AS dersom en ansatt der har blitt syk av å jobbe der?

Sitat:

Det er en alvorlig påkjenning å bli mobbet. Undersøkelser viser at de som blir eller har blitt mobbet gjennomgående har dårligere helse enn andre. Plagene er både fysiske og psykiske og kan oppstå selv lenge etter at mobbingen har opphørt.
Søvn- eller konsentrasjonsproblemer, depresjoner, irritabilitet og angst, stiv nakke, vonde skuldre, mageproblemer, hjerteklapp og hodeverk - dette er vanlige reaksjoner og noe man har krav på å få hjelp til å bli kvitt. Det samme gjelder de langtidsvirkninger som mange må slite med - de såkalte posttraumatiske plager.

http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=206982

Bare det alene er beregnet til å koste samfunnet rundt 30 milliarder i året.

Du mener kanskje ikke disse menneskene, men fordommene treffer så det svir der også, dessverre. Og ingen er sykmeldt i et helt år på egenmeldinger.

[Hannah]

Det er vel ingen hemmelighet at man, iallefall hos visse leger, kan få sykemelding bare man ber om det. Så det blir litt lettvint å si at alle som er sykemeldt av legen sin virkelig er syke. Noen er nok rett og slett arbeidssky.

[Hannah]

...og så får jeg litt fnatt av overskriften på denne tråden.

Jeg ER ikke en kroniker, jeg har en kronisk sykdom. Jeg er meg, ikke sykdommen min.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

...og så får jeg litt fnatt av overskriften på denne tråden.

Jeg ER ikke en kroniker, jeg har en kronisk sykdom. Jeg er meg, ikke sykdommen min.

Det er jeg helt enig med deg i. Jeg er også opptatt av det. Samtidig så tar sykdommen mye plass i livet pr. idag. En kan jo være både en kroniker og seg selv. Har nok mye hvordan sykdommen preger hverdagen.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Det er vel ingen hemmelighet at man, iallefall hos visse leger, kan få sykemelding bare man ber om det. Så det blir litt lettvint å si at alle som er sykemeldt av legen sin virkelig er syke. Noen er nok rett og slett arbeidssky.

Men da er det enkeltleger man må ta tak i. For å sykmelde i et helt år kreves det jo også litt mer av legen underveis også. Men i debatter som denne skulle man jo tro at annenhver fastlege var en slurvete slask som sykmeldte på bestilling. Jeg tror ikke problemet er så stort, spesielt ikke nå som legen må begrunne sykmeldingen mer etterhvert som ukene går.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Det er vel ingen hemmelighet at man, iallefall hos visse leger, kan få sykemelding bare man ber om det. Så det blir litt lettvint å si at alle som er sykemeldt av legen sin virkelig er syke. Noen er nok rett og slett arbeidssky.

Kanskje for en uke eller to. Men blir man ikke gjennomskuet når man uten grunn ber om sykmelding for et år? Leger er vel ikke SÅ dumme, vil jeg tro.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Kanskje for en uke eller to. Men blir man ikke gjennomskuet når man uten grunn ber om sykmelding for et år? Leger er vel ikke SÅ dumme, vil jeg tro.

Nei, men trenger det være vanskelig å lage seg en grunn? Jeg vet ikke jeg altså.
Det er jo vanskelig for en lege å vurdere psykiske ting? Diffuse ting som vondt i ryggen osv?

Jeg håper det er blitt vanskeligere å lure seg til sykemelding nå enn det var før.

[Lykken]

Det er da ikke fordommer jeg prater om, og jeg klarer å ha flere tanker i hodet samtidig. Det ene utelukker ikke det andre. Altså, veldig mange har ikke annet valg enn å bli uføretrygdet eller gå på arbeidsledighetstrygd osv, men mange snylter. Det at mange sliter på arbeidsplassen, med sykdom, kronisk eller ikke, utelukker ikke at man bør skjerpe inn på de som snor seg i systemet.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Det at mange sliter på arbeidsplassen, med sykdom, kronisk eller ikke, utelukker ikke at man bør skjerpe inn på de som snor seg i systemet.

Der er vi enige. Jeg tror bare at man gjør for mye skade dersom man kun fokuserer på å "gjøre trygd mindre attraktivt". Man rammer mange folk som virkelig trenger det for å luke unna noen som ikke gjør det. Og jeg tror heller ikke det er så veldig kostnadsbesparende for felleskassa totalt sett.