NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Men Smilefjes: Hva om du blir syk, og ikke kan utføre den jobben du har nå, men kan jobbe som assistent i barnehage, vil ikke det få konsekvenser for deg, og barna dine?
Syns du det er greit om man må selge huset, bilen, slutte å reise på ferie osv fordi man er blitt syk? Er det greit å få den ekstra belastningen i tillegg?

Det er vel heller ikke alle som blir alene med barna som får overgangstønad? Det gjelder vel bare til minste barnet er 8 år? Og hva som man har barna 50/50, da får man vel ingenting? Om man har barna "bare" 50%, så må man jo ha hus, mat, klær, fritidsaktiviteter likevel?


Som jeg har skrevet over her, så er jeg med på at man kanskje kan stramme inn på vilkårene for å få attføring, men jeg er ikke med på at man skal tape flere hundre tusen i året, fordi man var uheldig å bli syk, noe som er belastendende både psykisk og ofte økonomisk i seg selv.

Jeg er veldig enig med deg i utgangspunktet. Og hadde vi hatt råd til det kunne vi gjerne hatt 100% lønn for alle som ikke greide å jobbe. Men samfunnet har ikke råd til å opprettholde standarden, og i hvertfall ikke øke den. Det beste hadde jo vært om man fikk det til ved at flere jobbet og de som måtte ha stønad fra det offentlige fikk så det monner. Problemet er bare å lage et system som ivaretar dette på en god måte.

[Hannah]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg er veldig enig med deg i utgangspunktet. Og hadde vi hatt råd til det kunne vi gjerne hatt 100% lønn for alle som ikke greide å jobbe. Men samfunnet har ikke råd til å opprettholde standarden, og i hvertfall ikke øke den. Det beste hadde jo vært om man fikk det til ved at flere jobbet og de som måtte ha stønad fra det offentlige fikk så det monner. Problemet er bare å lage et system som ivaretar dette på en god måte.

Bare for å presisere, så mente jeg at man må få mulighet til attføring, få dekket utdanning sånn at man kan opprettholde samme nivå som tidligere med en annen jobb. Ikke gå fra å være en forholdsvis godt betalt revisor, til å bli barnehageassistent, for å sette det på spissen.
Jeg mener ikke at man skal betale en som er uføretrygdet full lønn, som om han hadde vært i arbeid. Det går jo ikke.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Hannah, her.

Bare for å presisere, så mente jeg at man må få mulighet til attføring, få dekket utdanning sånn at man kan opprettholde samme nivå som tidligere med en annen jobb. Ikke gå fra å være en forholdsvis godt betalt revisor, til å bli barnehageassistent, for å sette det på spissen.
Jeg mener ikke at man skal betale en som er uføretrygdet full lønn, som om han hadde vært i arbeid. Det går jo ikke.

Men nå tar du utgangspunkt i at du sitter godt i det, da må du selv også planlegge for hvordan du ville opprettholdt det om du skulle blitt syk ufør. Det finnes jo drøssevis av forsikringer osv. Hvis du med høy lønn velger å putte alt du har i et dyrt hus, ja så må du også satse dette huset å skffe noe annet om du ikke kunne jobbe. Alternativt kjøpe et billigere hus, også forsikre deg/ dere mot verst tenkelige.

Poenget vil jo være å hjelpe de som ikke kan skaffe seg slike ordninger, om barnehageassistenten ble ufør, det er viktigere da at h*n kunne opprettholde livsstilen sin, som fra før var nøktern. Sikkerhetsnettet vårt må bli slik at kan vi hjelpe oss selv på noe vis, så må vi bli pushet til å gjøre det.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg er veldig enig med deg i utgangspunktet. Og hadde vi hatt råd til det kunne vi gjerne hatt 100% lønn for alle som ikke greide å jobbe. Men samfunnet har ikke råd til å opprettholde standarden, og i hvertfall ikke øke den. Det beste hadde jo vært om man fikk det til ved at flere jobbet og de som måtte ha stønad fra det offentlige fikk så det monner. Problemet er bare å lage et system som ivaretar dette på en god måte.

Men vi har jo ikke 100% lønn for de som er langtidssjuke. Man får 66%. Så allerede der "straffer" det seg. Å bli syk merkes godt.

Det frustrerer meg derimot at man samtidig som man snakker om dette og behov for innstramming også innfører "smør på flesk"-ordninger slik at pensjonister kan heve både full pensjon og dagpenger/AAP.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Men vi har jo ikke 100% lønn for de som er langtidssjuke. Man får 66%. Så allerede der "straffer" det seg. Å bli syk merkes godt.

Ja, jeg er klar over det. Poenget mitt var at jeg er slett ikke prinsipiell motstander av å bruke mye penger på trygdesystemet, men når det ikke er rom for å bruke så mye må man velge om man skal gi mindre til mange eller mer til færre. Og gitt at vi har endel som kunne greid seg på andre måter vil det siste være ønskelig i og med at det ikke er lett å miste 1/3 av lønna heller.

Sitat:

Det frustrerer meg derimot at man samtidig som man snakker om dette og behov for innstramming også innfører "smør på flesk"-ordninger slik at pensjonister kan heve både full pensjon og dagpenger/AAP.

Ja. Men vær trygg, den forsvinner nok om noen år. Men selvfølgelig ikke med tilbakevirkende kraft. De som idag ikke ble rammet av innskrenkingene i pensjonslovigvningen, de som bestemmer idag vet å sikre seg selv og sin egen aldersgruppe. Jeg synes i mange tilfeller de klatrer opp og drar opp taustigen etter seg.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Ja. Men vær trygg, den forsvinner nok om noen år. Men selvfølgelig ikke med tilbakevirkende kraft. De som idag ikke ble rammet av innskrenkingene i pensjonslovigvningen, de som bestemmer idag vet å sikre seg selv og sin egen aldersgruppe. Jeg synes i mange tilfeller de klatrer opp og drar opp taustigen etter seg.

Ja, det virker nesten slik. Når de i tillegg står og sier at "vi har ikke råd" og derfor kutter fra de som i utgangspunktet har det trangt fra før av, er det ikke så langt unna å tenke at vi i alle fall hadde hatt bedre råd om man ikke ga doble ytelser.

[ItsOnlyMe]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Men vi har jo ikke 100% lønn for de som er langtidssjuke. Man får 66%. Så allerede der "straffer" det seg. Å bli syk merkes godt. ....

Ja, det straffer seg å vere syk hører jeg rundt omkring. Jeg synes dette er en merkelig ordning? Når man er kronisk syk, ikke kommer seg ut i arbeidslivet igjen etter 1 år, - da skal man "straffes" med å bare få 66%lønn av den opprinnelige!? Tenk hvor mye mange går ned i inntekt. Har man ikke allerede nok bekymringer med sykdom, så skal mange altså pålegges økonomiske bekymringer i tillegg. Denne ordningen burde endres på et vis...

Det er slik for mange, at er man kronisk syk, det er fare for at man ikke er tilbake i arbeidslivet ïnnen1 år, og man skjønner dette etterhvert i løpet av det første halvåret, så bør man prøve å spare slik at man har mer og rutte med når man kommer over på AAP.

[007]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Både utnyttelse og bruk kan man nok finne i forhold til de fleste stønader, ja. Men det blir feil i mine øyne å kutte for alle for å få bukt med det ene.

Ja, det er det som gjør det så vanskelig.