NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

[gajamor]

Kie; du er inne på noe veldig viktig i forhold til dette med internett og muligheter. Det fins veldig mange jobber man kan gjøre hjemmefra nå, i de periodene og de dagene man er i form til å jobbe. Men denne slags jobber faller utenfor NAV-systemet. Det er lett å havne over i "selvstendig næringsdrivende", og detter du ned i den boksen så har du tapt. Da må du enten flyte på egenhånd, eller drukne. Hjelpesystemet er kun for gammeldagse arbeidere som jobber 9-4.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Kie; du er inne på noe veldig viktig i forhold til dette med internett og muligheter. Det fins veldig mange jobber man kan gjøre hjemmefra nå, i de periodene og de dagene man er i form til å jobbe. Men denne slags jobber faller utenfor NAV-systemet. Det er lett å havne over i "selvstendig næringsdrivende", og detter du ned i den boksen så har du tapt. Da må du enten flyte på egenhånd, eller drukne. Hjelpesystemet er kun for gammeldagse arbeidere som jobber 9-4.

Jepp.
Jeg er i gang med et prosjekt nå som kan gi litt penger i kassa. Å få svar på hvordan jeg skal beregne det er vanskelig. Noen sier at "nei, det er hobby så det regnes ikke" og andre sier at "det er arbeid" eller "dette er rehabiliteringstiltak". At det ikke er noen arbeidsgiver og lønnsslipp er vanskelig å forstå. Også at arbeidet ikke har noen fast utbetaling eller timelønn.

Jeg må altså selv prøve å tolke regler som overhodet ikke passer min situasjon. Men så er det dette med at jeg vil jo jobbe. Jeg vil jo bidra. Jeg vil gjøre det jeg til enhver tid klarer. Så jeg safer og fører opp timene på meldekortet som om jeg hadde en arbeidsgiver, enda jeg ikke aner om prosjektet har noe for seg eller ikke. Jeg vet bare at det er viktig for meg å bruke de evnene og den kapasiteten jeg har. Det gjør meg friskere.

Jeg vet at NAV har noen muligheter også. De kan f.eks. innvilge AAP i inntil 6 måneder (tror jeg det var) for folk som vil starte selv. De har tilgang på kurs og veiledning for oppstartsfasen osv. Men så lenge det lokale NAV-kontoret ser ut til å foretrekke å forholde seg til A4-opplegg og er utrolig "tungrodd" i forhold til å gå nye veier, står man bom fast der.

Og så lenge de har konferanser og seminarer som heter "Ut å stjæle trygd" osv. istedet for å kanskje ha i alle fall en samling som kunne ha hett noe som "Hvordan bistå når folk skaper sin egen, tilrettelagte arbeidsplass?" sier det kanskje noe om hvor fokuset og opplæringen ligger. Om jeg f.eks. hadde hørt på saksbehandleren som mente at "neida, dette er hobby så det teller ikke" kunne jeg jo kanskje risikere å få trøbbel senere med en annen saksbehandler som mente at jeg hadde jobbet. Ikke fordi jeg er uærlig, men fordi NAV-folkene selv ikke har noe klart svar å komme med og jeg dermed bare må satse og gjette på hva som er riktig. For meg blir det å logge timer og bli trukket i stønad. For andre ville det kanskje blitt noe annet. Hvem av oss som gjetter riktig aner jeg ikke.

[Jessica]

Kie:
Etter egen erfaring så vil jeg bare si til deg (mulig du vet det) at dokumentèr og før gjerne logg på hva du gjør, HVEM du har snakket med i NAV-systemet (du må ha navn) osv. Dokumenter det du kan dokumentere osv. Jeg sier det, fordi dersom en eller annen i systemet skulle mene at du har prøvd på noe ulovlig så vet du hvem du kan referere til.

Kjempebra at du gjør det du gjør. Håper du klarer å få til det slik du ønsker. Stå på

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Etter egen erfaring så vil jeg bare si til deg (mulig du vet det) at dokumentèr og før gjerne logg på hva du gjør, HVEM du har snakket med i NAV-systemet (du må ha navn) osv. Dokumenter det du kan dokumentere osv. Jeg sier det, fordi dersom en eller annen i systemet skulle mene at du har prøvd på noe ulovlig så vet du hvem du kan referere til.

Kjempebra at du gjør det du gjør. Håper du klarer å få til det slik du ønsker. Stå på

Ja, jeg har jo vært åpen om hva jeg har lyst til å prøve, men jeg bør nok notere ned navn osv. også. Det er jo en litt rar situasjon, kanskje. Siden jeg har behandler som sier "1-2 år til" og jeg som sier "jammen, jeg kan jo gjøre noe!" og et NAV som virker som om det enkleste ville være om jeg bare holdt kjeft og lot de voksne får snakke.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jepp. Det beviser like lite eller mye som de like obligatoriske historiene à la: -Folk trodde han var en snylter, men jeg vet hva som virkelig lå bak uføretrygden, bare hør her..."
At noen kan "bevise" at det finnes nok av folk som virkelig er syke, beviser vel ikke at det ikke også er veldig mange som utnytter systemet?

Den min historie handlet om var det i grunnen lite tvil om. Det er heller ikke poenget med det.

Det er bare det at når noen forteller om noe blir det litt for lett å sette likhetstegn som gjelder alle. "Kan man gå tilbake til det man gjorde før var man ikke syk".

Min historie er ment som et "Ikke nødvendigvis..." Altså et forsøk på å nyansere når mange har lett for å trekke generelle slutninger utifra en enkelt historie. Det vil heller ikke si at det er et likhetstegn mellom mannen i min historie og alle andre som går tilbake. Det er nettopp det. Det er et argument mot det bastante likhetstegnet.

[007]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Hvis man var så dum at man droppet ut av vgs da man var 17, er det noe man skal straffes for resten av livet?

Ja. Mener jeg.
Man kan hoppe på igjen, ta studielån og få seg både utdanning og jobb. Jeg er lite ikke villig til å betale for andres utdanning så lenge man har Statens Lånekasse.

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Hvis man er alenemor med 3 små unger og jobber som ufaglært assistent i barnehage, så er man nesten ikke i stand til å forsørge seg og sine. Lønna er latterlig lav. Slike folk syns jeg bør få støtte til videreutdanning i noen få år, slik at de f.eks. kan jobbe som førskolelærer eller lærer. Fremdeles ikke topplønn, men mulig å leve av. Og staten tjener det raskt inn igjen i økte skatteinntekter.

Hvis man var så dum at man droppet ut av vgs da man var 17, er det noe man skal straffes for resten av livet?

Man straffes ikke. Det er helt feil ord å bruke. Om man ikke får hjelp så er det ganske langt unna en straff altså. Og det der sier egentlig ganske mye om hva jeg tenker - man ser på det at det offentlige skal ta ansvar for en som en så stor selvfølge at man tenker at det er en straff om man må greie seg selv.

En alenemor med assistentlønn fra barnehage kan få overgangsstønad i inntil tre år tror jeg det er - nettopp for å få seg skolegang til å ta vare på ungene sine. Det holder kort og godt. Det er ikke nødvendig å gå i gang med en attføringsrunde i tillegg.

Om noen er syk og ikke kan stå i jobben sin er jeg som sagt med på å hjelpe vedkommende ut i jobb. Men jeg synes oppriktig det holder med en jobb der man kan forsørge seg. Resten - langsiktig planlegging inkludert - må man ta ansvar for selv.

Om man er alenemor med tre små barn så greier man ikke skolegang oppå full jobb. Men om fem år er barna store og da burde den utdannelsen kunne gå fint for egen maskin.

[Olympia]

Jeg får ikke sagt hvor enig jeg er med deg, smilefjes.