NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

Jeg mener at jeg ikke skal tvinges til å betale for at en annen skal finne en jobb de trives bedre i. Dersom de har eller kan få en jobb de kan ha som de kan forsørge seg på - en relativt normal jobb - så føler jeg at jeg som skattebetaler faktisk ikke har en eneste forpliktelse overfor denne personen. Om man vil ha en kulere jobb så får man ta ansvar for dette selv.

Dersom man er ute av stand til å forsørge seg i noen som helst jobb eller ikke kan få en eneste jobb så mener jeg at det er en glede for meg som skattebetaler å hjelpe til å få en bedre situasjon.

Men som en som selv har vært utbrent, sliten, hatt musearm og senebetennelser som jeg har betalt for privat og trent for å få vekk og generelt ordnet opp selv så mener jeg at det er sånn det burde være. Samfunnet har ansvar for å gjøre folk istand til å forsørge seg - men ikke mer enn det. Kan man jobbe som assistent i barnehage så er man istand til å forsørge seg.

[Fluke]

SF: Jeg har aldri truffet noen som havner på attføring fordi de vil ha kulere jobb. Men jeg har truffet dem som via attføring har fått kartlagt sine muligheter til jobb og dermed begynt som assistent i barnehage.

Jeg tror det er mye synsing og antagelser rundt dette systemet.

Jeg vil heller støtte en person til utdanning sånn at vedkommende kan forsørge seg selv på sikt, enn at jeg vil at samme person skal leve på trygdeordninger resten av livet. Og jeg vil også støtte de som av en eller annen grunn er nødt til å leve på trygd hele livet, men da ønsker også jeg at mulighet til omskolering/arbeid har vært prøvd.

Men: Jeg var på arbeidskartleggingskurs for mange år siden sammen med en bonde med ødelagt rygg (og kroniske smerter). Han var 63 år og måtte altså prøve attføring før han fikk lov til å bli uføretrygdet. Det syns jeg var bortkastede penger. Mannen var ikke i stand til å sove om nettene på grunn av smerter, og om han tok smertestillende som virket kunne han ikke kjøre bil dagen etter -og kom seg da ikke på kurset som han måtte gå på for å få penger ... Det er lov å ha flere tanker i hodet på en gang.

[Milfrid]

Fluke - jeg kjenner en snekker som fikk betalt sivilingeniørstudiet sitt, fordi han ikke kunne være snekker lengre (ung fyr, i 20-årene). Samtidig jobbet han svart som snekker gjennom hele studietiden, og pusset også opp en hel enebolig. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor han ikke bare kunne ta opp studielån som alle andre. Mens han jobbet deltid som snekker, og da helst hvitt. Jeg forstår det ikke litt en gang. Ellers er jeg der både smilet og rine er mht hva det er naturlig at staten betaler for. Altså, jeg forstår at folk benytter seg av de ordningene som tross alt eksisterer og tenker ikke vondt om dem som gjør det. Jeg synes bare det er rimelig rart at vi har slike ordninger.

At man skal måtte sende meldekort når man er uhelbredelig kreftsyk (feks) blir jo bare for dumt. Et eksempel på at det at man innser at man har for mange på trygdeordninger gjør at man rammer dem som det ikke er tvil om hører hjemme i ordningen.

Det er flot at vi har er system som fanger opp de som ikke kan jobbe. Jwg synes bare at mer burde være gjort for å gi dem et anstendig liv, og så i større grad latt dem som kan jobbe/studere seile sin egen sjø. Det er i mine helt ok at man har dårligere råd når man utdanner seg. Jeg synes derimot ikke det er ok at unge uføre skal leve på sultegrensen. Jeg er for å øke satsene. Samtidig tror jeg at man da også må gjøre kvernen man må gå gjennom for å bli ufør en smule trangere å komme gjennom. Som sikkert vil føles jævlig ut for dem som skal gjennom, men være verd det når de etterpå får anledning til et anstendig liv. Hadde jeg hatt Løsningen på hvordan NAV kunne reformeres hadde jeg søkt jobben. Men jeg synes i alle ikke det fungerer optimalt nå.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men som en som selv har vært utbrent, sliten, hatt musearm og senebetennelser som jeg har betalt for privat og trent for å få vekk og generelt ordnet opp selv så mener jeg at det er sånn det burde være. Samfunnet har ansvar for å gjøre folk istand til å forsørge seg - men ikke mer enn det. Kan man jobbe som assistent i barnehage så er man istand til å forsørge seg.

Hvis man er alenemor med 3 små unger og jobber som ufaglært assistent i barnehage, så er man nesten ikke i stand til å forsørge seg og sine. Lønna er latterlig lav. Slike folk syns jeg bør få støtte til videreutdanning i noen få år, slik at de f.eks. kan jobbe som førskolelærer eller lærer. Fremdeles ikke topplønn, men mulig å leve av. Og staten tjener det raskt inn igjen i økte skatteinntekter.

Hvis man var så dum at man droppet ut av vgs da man var 17, er det noe man skal straffes for resten av livet?

[Fluke]

Joda, man vil alltids finne noen som utnytter systemet, selv om jeg til nå ikke har truffet noen av dem. En person som syns det er greit å jobbe svart og i tillegg mottar ytelser fra staten er vel gjerne en person som ville prøvd å snyte til seg hva det nå skulle være om han hadde muligheten, og jeg vet ikke helt hvordan man kan forhindre at den typen klarer å få mer enn de skal. De som virkelig trenger hjelpen sloss mot et system som er livredd folk som utnytter det, og de gir også kanskje opp fordi de blir lei av å føle seg mistenkeliggjort hele tiden.

Om man er imot en ordning får man engasjere seg i saken for å få gjort noe med det. Om dere føler at skattepengene brukes uvettig på latsabber som ikke orker å jobbe, så må det taes i rette kanaler i tillegg til å synse og anta ting her. Synsing og antagelser er bra altså, for da kan jo andre som vet annet gjerne fortelle hvordan det kan henge sammen, og dermed er det en bra ting at det taes opp i så mange fora som mulig. Men som sagt: Bruk de demokratiske kanalene også.